TK's skriblerier

13. nov, 2019

Jeg kommer til å savne UKM jeg. UKM som det var. Og jeg tror ikke det bare skyldes at jeg er et vanedyr.

Jeg synes det er trist. Jeg synes det er nitrist. Men det ligger sikkert gode og solide avveininger bak avgjørelsen en har tatt om å kutte ut den «storstilte» UKM-mønstringen i Øvre Eiker.

Men jeg stusser. I fjor var vel konklusjonen at en hadde kommet hjem. Funnet sin plass å være. På Darbu scene, etter at kommunens leiepriser hadde priset kommunens eget arrangement ut av kommunens egen kultursal i Hokksund.

Nå velger en altså å dele mønstringen opp i tre. Og gjemme det bort tre torsdager på ettervinteren i biblioteket i Hokksund. Jeg har ingenting i mot biblioteket eller scenen der, snarere tvert imot, men ungdommen i kommunen hadde en stor scene, flott amfisal og store lys og lydmuligheter. Jeg innbiller meg at for de fleste ville det vært langt «tøffere» å gå på scenen på Darbu enn på bibliotekscenen. Da mener jeg ikke mentalt tøft, men at det hadde vært tøffere å vise seg fram på storscenen.

Med det som nå skjer forsvinner den eneste store framvisningsmuligheten ungdommen hadde for å vise fram det de driver med innenfor musikk, dans o.s.v. For å få vist fram alt det så trengs det takhøyde. Bokstavelig talt. Og det er det ikke på biblioteket.

Målet til Lene M. Velle og Jon Wold i Øvre Eiker kommune er å få flere med og det skal bli lettere å delta.

Det skriver eikernytt.no. Og neste års opplegg er en test, men ungdommene i URG - eller Ung Ressurs Gruppe - synes dette er en god idé, ifølge nettavisen.

De tre UKM-samlingene blir en forlengelse av de siste års kulturkvelder for og med ungdommene. Her har de stått for det meste selv - både på og bak scenen. Det samme vil skje på neste års UKM-arrangementer.

Etter at de tre samlingene er over i mars, blir det plukket ut deltakere til fylkesmønstringen. Ett av de viktigste kriteriene for å bli med her, er at du kan stille opp hele helgen og være med på det sosiale. Det blir også satt som en klar forpliktelse - uansett hvor godt du spiller eller synger.

Jeg ser at målet er å få flere med og at det skal bli lettere å delta. Jeg håper en lykkes med det, men det kunne en nok også fått til på en «storscene». Jeg har en sånn derre følelse av at dette muligens har blitt et pengespørsmål, men at ingen vil si det.

La meg også få sagt før jeg gir meg at jeg har planer om å få med meg alle tre samlingene!

Du kan lese mer om saken her hos eikernytt.

http://www.eikernytt.no/nyhet.cfm?nyhetid=34524

 

I en kommentar på min facebookprofil sier kultursjefen Christer Best Gulbrandsen; "Hei, Tor Kenneth! Jeg må bare korrigere deg litt. Det var ikke en økonomisk vurdering som lå bak å være på Darbu scene i fjor. Kommunale tjenester betaler ikke leie for enkeltvis bruk av kommunale saler. Det er heller ikke noen økonomisk vurdering bak endringen nå. Det er helt og holdent en faglig vurdering om å teste en ny modell for å få opp deltakelsen. Jeg tror heller ikke vi sparer noe på den nye modellen - heller tvert i mot".

Jeg tar korrigeringen/svaret til etterretning. 

27. okt, 2019
 
Elever og lærere fra Øvre Eiker Kulturskole presenterte lørdag formiddag årets samtidsprosjekt, “Fusion”, i samarbeid med Vestfossen Kunstlaboratorium,
De hadde tatt utgangspunkt i årets utstilling ved Kunstlabben, Kubatana.
Elever og lærere hadde latt seg inspirere av afrikansk kultur og «fusjonert» det hele med norske kulturelle tradisjoner og uttrykk.
Og hvordan de traff.
Og hvordan det er mulig å øve inn dette på tre små kveldsstunder er for meg nesten en gåte. Nesten som Kunstlaboratoriet i seg selv; en gåte.
 
KUBATANA er tittelen på årets hoved-utstilling ved Vestfossen Kunstlaboratorium. Her presenteres afrikansk samtidskunst.
Kubatana betyr samhold eller felleskap på det Zimbabwiske språket Shona, og med dette som utgangspunkt hadde elever og lærere ved kulturskolen jobbet sammen på kryss og tvers av de ulike disiplinene.
Utstillingen er en av de mest omfattende presentasjonene av afrikansk samtidskunst hittil vist i Skandinavia og viser verk av 32 kunstnere fra 18 afrikanske land, alle bosatt i Afrika.
 
Dette dannet da bakteppet for dans og musikk i regi av kulturskolens lærere og elever.
Og for et resultat de serverte.
Dette var det høy klasse over. Det hele var "outstanding».
Her var dans. Her var fioliner. Her var fløyter. Her var trommer.
Ja, trommer nær sagt i alle varianter.
Og ikke minst; her var ungdommelig spille og danse-glede i nær sagt bøtter og spann.
Og da hele forestillingen endte i Kunstlaboratoriets tredje etasje, etter mange kunst og musikkinnslag underveis var det nok flere enn undertegnede som nesten var i Afrika rent musikalsk.
Og det hele ble da også rundet av med trampeklapp fra publikum.
Et publikum som roste forestillingen opp i skyene ved utgangen.
Noe uvant som enkelte sa, men sjefskommentaren kom fra en litt eldre herremann:
«En kaster ikke terning på en innertier»
 
Du finner masse bilder og videoer fra happeningen på min facebookprofil.
 
Her er linken til albumet:
 
Også på min Youtube-kanal vil det dukke opp stoff.
Her er litt dans.
 
Og her en liten trommesnutt
27. okt, 2019
The Brazz Brothers kommer fra Langevåg på Sula som ligger ut mot havet på nord-vestlandet i det sentrum av verden som er den norske utkanten. Det sier gutta selv om sitt utgangspunkt.
Brazz Brothers startet den musikalske fergeturen ut i sin verden ved å skaffe seg en solid, klassisk musikerutdannelse, men de bestemt seg fort for å gå sin egne veier i et musikalsk landskap som for dem er grenseløst, vidåpent, rikt og uendelig stort. I løpet av sine rundt 35 år i kontinuerlig bevegelse har de på reisen holdt over 3500 konserter i 36 land og gitt ut 20 cd plater.
Alle musikerne i The Brazz Brothers er attraktive lærere og foredragsholdere på sine instrument og gruppen holder stadig workshops, seminarer og «clinics» i forbindelse med turneer og konserter verden over. De har blant annet vært innom Fame-skolen i New York.
 
Lørdag og søndag var turen kommet til barn og unge i Eiker.
I regi av Vertavo-festivalen fikk barn og unge i Øvre Eiker skolekorps og Krokstad & Solberg skolekorps en fantastisk mulighet til å ta til seg lærdom og hente inspirasjon fra disse verdensartistene.
Lederen i Øvre Eiker skolekorps Gunhild Melbø Tajet, sier til Eikernytt.no at hun er strålende fornøyd med helgen. Hun roser lærerkreftene opp i skyene og er også imponert over at selv de yngste klarte å «holde fokus» i tre timer både lørdag og søndag. Noe av dette skal antageligvis også lærekreftene ha æren for. Melbø Tajet er også strålende fornøyd med at korpsene fikk seminaret uten kostnad av festivalen.
 
Som et direkte resultat av Brazz Brothers mangeårige utøvende virksomhet har musikerne utviklet en undervisningsmetode som bygger på selve «ur-metoden» innen musikkpedagogikken: Overføring av musikk via øret, – eller gehørspill. Det var ikke et eneste noteark involvert denne helgen.
Metoden legger vekt på at eleven i læringsøyeblikket tar i bruk hele sanseapparat: Lytte, føle, bevege og se. Melodi og rytme, artikulasjon og dynamikk utformes ved aktiv lytting på helhet og detaljer for å frigjøre den energi og lekenhet musikken trenger for å kunne formidles til andre.
 
Søndag ettermiddag presenterte de så resultatet med et fyrverkeri av en konsert på Folkets Hus i Krokstadelva. En konsert som var delt i to deler. Første avdeling tok Brazz Brothers seg av selv, og serverte perler på en snor fra sitt rikholdige repertoar. Alt fra tradjazz til afrikanske rytmer. En kan vel kalle mye av det for worldmusic. Hva en kaller det er for så vidt uinteressant, det som er interessant er vel at det var skyhøy kvalitet på musikken som ble servert.
 
Kvalitet var det også over det som ble servert da de ba alle de unge håpefulle komme ned fra galleriet og innta sine plasser i «konsertgropa». Noen og enhver av de drøyt 100 publikummerne fikk hakeslepp når en nå fikk oppleve hva det er mulig å lære i løpet av to ganger tre timer. Det swingte skikkelig rett og slett. Her var det altså stjerner på sine instrument i samspill med barn helt ned i 7-8 års alder. Og hvem som synes det var mest moro var vanskelig å se. Store og små musikere koste seg med sitt spill på sitt nivå!
Og det tok faktisk av i benkeradene under den tradisjonelle dixieland-låta «Icecream», da store og små musikere klinte til med sang!
Det hele ble avrundet med Pharell Williams låt «Happy» og det kan også være konklusjonen på seminaret og konserten for korps og for publikum.
De forlot Folkets Hus i Krokstadelva «Happy».
 
 
26. okt, 2019


Det har vært klart et par uker at Vestfossen rykker ned fra Norsk Tipping-ligaen, men laget avsluttet sesongen med stil i RVS-parken, Strandajordet, Vestfossen i dag.

Dagens motstander var Valdres, som også rykker ned, og de hadde svært lite å stille opp mot et hjemmelag som hadde bestemt seg.
I løpet av drøye nitti minutter med fotball måtte Valdres sin keeper Dardan Sletten hente ni baller ut av nettet.
Jeg kan ikke huske en så stor VIF-seier i seriekamp siden oslolaget Grûner ble sendt hjem med 9-0 i sekken høsten 2012. Men kan selvfølgelig huske feil...

Hjemmelagets målshow startet allerede etter sju minutter da Jon Andersen Eide sendte hjemmelaget i ledelsen etter en corner.
To minutter senere fulgte dagens jubilant Hichem «Hicci» Bekkaoui opp da han kaldt og rolig sendte ballen i nota. Hicci spilte sin kamp nummer 200 for Vestfossen i dag og noen minutter etter sin egen scoring serverte han Emad Nayab ballen på et sølvfat og dermed sto det 3-0 i målprotokollen allerede etter 17 minutter.
Tre minutter før pause økte Martin Torgersen hjemmelagets ledelse til 4-0. I mellomtida hadde både Emad og Hikki hatt store målsjanser, nær sagt åpent mål, men bomma. Bomma gjorde også Valdres på sin eneste sjanse i første omgang. Men det var bare en stolpe som hindret bortelaget i å redusere til 3-1 etter 32 minutter.

Umiddelbart etter at dommeren blåste for pause ble hjemmelagets trener takket av. Fotballgruppas leder Nina Murphy overrakte Frode Johannessen en solid blomsterbukett som en markering av han nå gir seg etter sju år som trener. Frode vil bli ytterligere markert på lagets avslutningsfest senere i høst. Det vil nok også dagens jubilant Hikki bli, samt de som i løpet av sesongen har rundet 100 kamper for VIF.

Noen og enhver fryktet vel at hjemmelaget ville komme ut fra garderoben med cruisekontrollen på etter å lede 4-0, men den frykten viste seg helt ubegrunnet.
Laget hadde blitt enige om å kjøre kampen ut.
Både for å hedre treneren som gir seg og sitt trofaste publikum.
5-0 kom etter 55 minutter da en valdresspiller ble «presset» til å sette ballen i eget mål.
6-0 kom fem minutter etter ved Emad Nayab.
Martin Torgersen satte inn hjemmelagets sjuende nettkjenning etter 76 minutter. To minutter etter dette holdt innbytteren Håkon Olsen Wamstad på å øke ytterligere på en heading etter å ha vært på banen i om lag 30 sekunder.
Vestfossens åttende mål kom etter 86 minutter og nå var det en tidligere storscorer, Kim Vesterheim Berntzen, som sendte ballen i nota.
Målshowet ble avsluttet etter 89 minutter av innbytteren Marius Tandberg Nilsen.

De siste 25 minuttene måtte begge lag klare seg med ti spillere etter at Vestfossens Fredrik Smeby og Valdres sin spiller Sivert Månum ble sendt i garderoben etter en "insidiens" seg i mellom. Fredrik fikk sitt andre gule kort, mens Sivert fikk direkte rødt. I tumultene som fulgte pådro også Hicci seg et gult kort.
Gule kort in løpet av matchen fikk også Valdres sine spillere Eskil og Even Hauge.

Denne sesongen har Vestfossen møtt Brann 2, Sogndal 2, Godset 2, Vard Haugesund, Lysekloster, Djerv 1919, Fyllingsdalen, Fana, Stord, Fjøra, Os og Bergen Nord. En haug med kamper på Vestlandet. Neste sesong kan spillerne gå eller sykle til bortekamper mot Modum, Solberg, Konnerud, Stoppen, Drammen Bk, Jevnaker, Svelvik og Hallingdal.
Gå og sykle er vel å ta hardt i.
Men en epoke er over!
Fra neste sesong er motstandere lokale lag.
Og kanskje er det sånn at det er lettere å håndtere for laget. Både for spillerne og klubben som helhet.
I hvert fall lettere å håndtere enn spill i vestlandsligaen.
Både for spillerne og reisekassa.

Vestfossens plass i Norsk Tipping-ligane ovetas av enten Åssiden eller telemarkslaget Urædd.
Åssiden vant 4.div Buskerud ett poeng foran Modum.
Og Åssiden og Urædd møtes til kvalik.

 

 

10. mar, 2017

Sammen skaper vi … Festkonsert  - en fantastisk musikkopplevelse

For andre gang arrangerte Majas Kulturservice:                                                   «Sammen skaper vi … Festkonsert 8. mars. På Folkets hus i Vestfossen

Og som første gang, i fjor, ble det en kjempemessig musikkopplevelse for musikkintresserte.

Det er selvsagt synd at salen langt fra var full. Men de drøyt hundre som var der fikk en kjempeopplevelse. De som ikke var der, kan angre. I år kolliderte arrangementet med flere andre ting i distriktet og kanskje var skisprinten i Drammen også en medvirkende årsak. Mange av de som overvar konserten i fjor var i år garantert på skisprint i Drammen, såpass skjønner en som kjenner sine sambygdinger. Andre ville vel ha med seg «Damer i Blues» i Hokksund. Men, nok om det.

 

Det var stortalentet Malin Larssen på trompet som dro i gang konserten med Ole Edvard Antonsen sin komposisjon «Vidda». Med seg på scenen hadde hun Jee Young Park på piano og Sander Nystad Weum på trommer. Jeg har hatt gleden av å høre Ole Edvard Antonsen spille «Vidda» i Vestfossen kirke og må si at dette ikke lå langt etter. Selvsagt ikke helt på samme nivå, men så er Ole Edvard en verdensstjerne, mens Malin er så ung at hun knapt nok har startet reisen dit, om hun vil. Hårene reiste seg i hvert fall på armene og stemningen for konserten var satt.

Malin ble avløst av sangtrioen Anne-Line Hovind, Kate Gulbrandsen og Anne Kolbjørnsdatter Skaare, som hadde med seg James Henrik Hovind Hendry på gitar. De fremførte «Dollhouse». Musikk litt på siden av det jeg vanligvis hører på, men låt gjorde det.

Etter denne trioen var det klart for søstrene Bergelien. Først ut var Hedda, og hun sang «Castle on a cloud», før søstra Åsa fikk det det til å gå kaldt nedover ryggen på meg da hun sammen med Jee Young Park på piano spilte «Sommer» på fiolin.

Deretter gikk Marie Hals Hellerud på scenen og fremførte «Masken» sammen med Espen Kristiansen på gitar. De ble avløst av Sine Frødin og Cathrine Isaksen Bakken, som ble kompet av Ole Morten Heien, Tomasz Jaworski og Sander Nystad Weum i «Breathe». Med de samme kompgutta inntok så  Kate Gulbrandsen og Cathrine Isaksen Bakken scenen og fremførte Ola Bremnes sin «Har du fyr». Vel, jeg tok fyr. Salen tok fyr. Og det var en fantastisk versjon.

Deretter var det klart for en mor og datter seanse. Kate Gulbrandsen med sin dater Sandra. De sang «Stay with me», før Marie Firing Lemme gikk på scenen sammen med sin gitar, sin særegne stemme og fremførte sin egen «Macine». Og jeg må si det; jeg har stor sans for Marie og hennes musikk.

Etter Marie Firing Lemme var det klart for en kvartett bestående av Lene Myrvold Velle, Ingunn Barstad, Anne Gina Sveaass og Marit Nymoen. De fremførte sammen med Morten Nymoen på gitar låta «Home», før første sett ble avsluttet med Anne Kolbjørnsdatter Skaare. Anne, sammen med Ketil Tronstad, Terje Clausen og Roy Bjerke Olsen spilte Anne’s tekst og melodi «Tida står stille». Tida kunne nå selvsagt stått stille i Folkets hus i Vestfossen før andre sett, men i pausen viste arrangøren Heidi Nilsen sin kortfil «Hjertevenn.

 

Andre sett startet med full fyr på scenen. Cathrine Isaksen Bakken og Sine Frødin sang «Queen of the night», før Mathilde Slotfeldt og Marie Hals Hellerud tok oss litt ned igjen med låta «Over and over and again». Men dæven å fint det låt. Så dro Anne-Lina Hovind og Anne Kolbjørnsdatter oss opp igjen med «I’m a woman» før Cathrine Isaksen Bakken ga oss en flott versjon av «Det säger ingenting om oss».

Deretter fikk jeg nok en gang gleden av å høre Marie Firing Lemme. Nå med selskap av Emilie Andersen Såtvedthagen og Gunhild Rødstøl Ekrol. De fremførte Maries egen «La meg fly». Når disse tre jentene var ferdige med sitt bidrag, så var det klart for det jeg tror var en urpremiere. Nemlig at Kate Gulbrandsen sang eget skrevet materiale i Vestfossen. Backet av Ole Morten Heien, Tomasz Jaworski, James Henrik Hovind Hendry og Sander Nystad Weum sang hun «Finne veien hjem». En flott låt av en flott artist.

Etter dette ble scenen overlatt til Mari Endrestøl. Hun tok oss gjennom en egenskrevet monolog. Det hele var fantastisk og det var andre gang denne kvelden at jeg fikk gåsehud. Hun er et skrivende stortalent og hun er et stort skuespillertalent. Ryktene sier også at hun har flere talenter.

Etter Maris fanging av meg vet jeg lite om hva som skjedde da Anne Kolbjørnsdatter Skaare fremførte «Moondance». Unnskyld Anne, men skyld ikke på meg. Skyld på Mari!

Etter «Moondance» gjenstod to numre. Først «I will survive» med kvartetten Lene Myrvold Velle, Marit Nymoen, Anne Gina Sveaass og Ingunn Barstad. Når denne kvartetten var ferdig inntok så kommunens alltid tilstedeværende ordfører Ann Sire Fjerdingstad scenen. Hun sa noen velvalgte ord om Betzy krisesenter i Drammen, som skulle få et eventuelt overskudd av konserten. Så ble konserten rundet av med låta «Hva er du redd for». Fremst på scenen sto da Mathilde Slotfeldt, Marie Hals Hellerud og Sandra S. Gulbrandsen. Etter hvert i låta fikk de selskap av Vestfossen blandakor og resten av deltagerne. En flott avslutning på en flott konsert.

Når det gjelder avslutningslåta « Hva er du redd for»

- så er mitt svar at jeg er redd for at det ikke blir noen konsert neste år!

Jeg håper inderlig jeg tar feil!

Her finner du et videosammendrag av konserten: https://www.youtube.com/watch?v=-nli8NOSQeI&feature=youtu.be