Slekt og lokalhistorie fra Flesberg

3. nov, 2016

Tore ble født som såkalt "uægte børn". Moren var Kari Olsdatter som ved dåpen befant seg på Loftstueie i Nore. Faren sies å være en Halvor Svendsen på Skjønne.

Faddere:
Fingard Toresens hustru - Bergit Toresdatter Midjorden - Østen Sebjørnsen Midjorden - Ole Hellehvammen og Halvor Thorbjørnsen Pintsland.

Tore, som er min tipp, tipp, tipp-oldefar bodde på Hvåle i Nore ved giftinga i 1810. Bergit Halvorsdatter skrives fra Rudstandeie. Cautionister (forlovere) er Nils Halvorsen Wetterhuseie og Knut Helgesen Helle.

I 1811 ble plassen "Hagan" under Guterud, i Nore nevnt. Den må med andre ord være ryddet og bygd før den tid. I 1811 fikk en som het Nils Halvorsen festebrev på plassen Hagen for 8 år av Halvor Sebjørnsen Guterud (dat. 6/2, tgl. 14/2 1811), Noreboka vet ikke hvem denne Nils Halvorsen var, men tror at Tore Halvorsen som overtok plassen var en bror. Og mye tyder jo på det... Men Nils kan kanskje likegjerne ha vært bror til Bergit. Om Nils og Tore var på Guterudeiet i Nore samtidig eller at Tore brukte plassen for Nils er det vel per i dag umulig å finne ut av.

Ifølge Noreboka hadde Tore bodd i Teigeneiet før de kom til Hagan under Guterud. Dattera Kari ble født på Teigeneiet i 1811 og dattera Bergit ble født på Guterudeiet i 1814.

I 1827 ble Tore eier av Belgen under Trollerud i Flesberg, da han fikk skjøte av Hans Hansson Froeson. Plassen hadde ei skyld på 1/2 lispund tunge og kjøpesummen var 300 spesiedaler. Tore hadde da allerede bodd på Belgen i noen år sammen med familien sin. Kona var fra Svalastugo i Nore. Før de kom til Belgen hadde de bodd på en plass under Guterud i Nore og også vært innom Kongsberg en periode. Da de kom flyttende til Belgen i 1823 skrev de seg med etternavnet Guterud.

Belgen hørte med til den gamle Trollerud grunn. I Sandsvær hadde bruket gårdsnummer 135, bruksnummer 5. Navnet uttales "Bæljen", og skal skrive seg fra arbeidsstedet til en av sølverksarbeiderne som har brukt plassen. Også navnet "Belgplads" har vært benyttet. Et annet navn på denne plassen som ble brukt i tidligere tider var Vincentsplassen. Det peker tilbake på mannen som "ryddet" bruket. En kar ved navn Jens Vincentsen, som opprinnelig var fra Røros, men som etterhvert kom til sølvverket. (Ved sølverksmanntallet i 1732 sies denne Jens å være 50 år).

Tore gikk under navnet Tore Støyparen. Dette fordi han dreiv og støpte bjeller og klokker.
I juli 1859 ble han funnet død i Gvamsmarka. Han hadde da hugget seg stygt i beinet og blødd ihjel. Da var han 71 år og bodde på Gleda, men hadde vært eier av Nordre Gråten og hadde etter det også bodd i Gvamsplassen mange år etter at han flyttet fra Belgen. Det skjedde trolig i 1831 for da får en Ole Halvorsen Vestre Gråten skjøte på Belgen av Tore.

Tore leide Øvre Gvam i 1841 og fire år framover, men barna er skrivne Gvam til etternavn minst et par år før denne tid og enda så seint som i 1854 brukte Tore etternavnet Gvam, da han kjøpte Nørdre Gleda og flyttet dit.

Berit, Tores kone, døde som fattiglem på Håvaldsrud i 1867. Hun sies da å være 86 år gammel. (stemmer ikke helt).

Ei av døtrene til Tore og Berit ble kalt for "Snurpa". Hun var vakrest ved Svenekirka ble det sagt. Historien vil ha det til at det var gutter hos henne støtt, - helt fra Kongsberg!
Og så var ho så fæl til å "laupe", så Tore var vill på henne for det. Når hun var på Kongsberg, tok hun inn ei som ble kallt "Løgtinga", der som Fram Hotell var senere. Løgtinga var ei heks. Hun gjemte Snurpe. En gang så Tore noen store fotefar på gulvet der, liksom etter en bjørn, og da fant han dattera si. Hun kom fram fra gjemmestedet sitt med store sokker og "fesl" på beina. - "Je har så vondt i stortoa mi, je må laupe på løddar", sa ho. Ho hadde fløge for mykje. (Les Dølaminne 1925 side 102 og "Numedal nr.3-4 1916 side 116-118).


Tore's eldste datter Kari gifta seg i 1841 med Tølløv Olsen Østre Ulland. De bosatte seg her på Kleiverud (Tølløvsplassen). - og dette er mine tipp, tipp-oldeforeldre.

Jeg har også "kontroll" på de andre barna til Tore og Berit, med unntak av datteren Berthe som i 1839 fikk attest for flytting til Eidsberg. Før dette skulle hun ha vært to år i Skotveit. (Sigurd Vinger mener dette kan være en feiltolkning av Hotveit eller Såtvedt - for egen regning tillegger jeg at det vel kanskje også kan være Skåtvedt, som vel ikke ligger langt unna Eidsberg, om ikke i Eidsberg).
Tore og Bergits datter Beret gifter seg med en Ole Helliksen og slår seg ned på Homelisetra under Ingeburud i Flesberg. Deres barn "havner" i Eiker/Modum. Ingen i Flesberg. Beret og Oles sønn Hellik Olsen skal være omtalt i Drammens Tidende 23. mai 1941. (Vet ikke årsaken nå).
Et av Tore og Bergits barnebarn, Ingebjørg Olsdatter (dtr. av Synnøve Toresdatter/Ole Larsen) ble gift med fogden Thomas Vetlesen). Og deres barn (Thomas Fredrik) igjen er omtalt i diverse skrifter.

Kilder: Bygdebøkene for Nore og Flesberg, kirkebøker og folketellinger.