30. des, 2019

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du behøver ikke å forstå verden
Du behøver ikke å forstå deg selv
Du kan slippe taket
og ha det fint i kveld

Du behøver ikke å forstå verden
Du behøver ikke å forstå alt du vet
Med en fyrstikk eller lighter ser du
en parallell virkelighet

Du behøver ikke å forstå verden
Du behøver ikke å forstå tro
Speil kan knuses
Vann kan speile en bro

Du behøver ikke å forstå verden
eller tiden du lever i
Noe skal forsvinne
Noe vil alltid bli

Du behøver ikke å forstå samliv
Fint å være alene og
som en enslig reisende
på et overfylt tog

Du behøver ikke å forstå verden
Vær snill med deg selv
Våken eller sovende
har du fred med verden i kveld

Du behøver ikke å forstå verden
Gjør gjerne et forsøk
Regnestykket blir ikke mindre vanskelig
med enda en brøk

Du behøver ikke å forstå Adolf Hitler
Du behøver ikke å forstå den du aldri ble
Du behøver ikke å forstå alle platetitler
Du kan like musikk for det

Du behøver ikke å forstå verden
Du kan likevel være en del
av den verden du ikke forstår
og nesten gjøre den hel

Du behøver ikke å forstå verden
Du behøver ikke å forstå deg selv
Du kan slippe taket
og ha det fint i kveld

-Håvard Rem-

Bildet : (Vincent van Gogh, «Jacob Meyers datter (etter Holbein)», 1880/81.

27. des, 2019

 

 

 

 

 

 

Det er mørkt og kaldt der ute
Her inne raser en storm
Og i lyset brenner gift
fra en orm
Når en mann av tusen ord
Går stille mot en grav
Og det du trodde var land
blir et åpent hav

Og døden har en venn
Som henter folk igjen
Stopper ting som vil gro
Deler broer i to
Døden har en venn
Som setter vinger i spenn
Gjør oss svake i tro
Gir frykt et sted å bo
Døden har en venn

Alt som fins tilbake
kun spor av glass og sand
Som knust av staven i
en vennlig hand

På ryggen ligger stille
i en hage fylt av lyd
Ønsker at min penn
blir et mektig spyd

Og døden har en venn
Som henter folk igjen
Stopper ting som vil gro
Deler broer i to
Døden har en venn
Som setter vinger i spenn
Gjør oss svake i tro
Gir frykt et sted å bo

- Simon Sigurdson -

Foto Goodfon.com

26. des, 2019

 

 

 

 

 

Sammen er vi alle ting vi bryr oss om, vi tenker på, vil gjøre med hverandre
Elske og kna og knulle, kveste og kverne og tulle
Vi er fordømte mordere, tar livet av hverandre hver natt og dag
Året rundt så er det oss to
Ekteskapets hellige lov: Aldri å svike hverandre, inntil døden skiller oss
Vi elsker hverandre, og det er ufattelig
Hvorfor akkurat oss, hvorfor ingen andre
Hvorfor ikke et annet du enn deg, hvorfor ikke en annen meg enn jeg
Hvorfor nå, hvorfor her, hvorfor?»

 

 

 

 

 

22. des, 2019

 

 

 

 

 

 

 

 

Det skinte av engler
Og hyrder på marken
Av konger og folk der
En far og en mor
Det skinte av barnet
Som kom hit med håpet
Om å forvinne
Himmel og jord

Det skinner av henne
Som står på et hjørne
I altfor tynn kjole
Og fryser seg blå
Av gutten på åtte
Som ber gode makter
Sikre ham gaven
Han håper å få

Alt det som skinner
Er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
For alt det vi er
For alt vi har hatt
Skinner som stjerner
En Betlehemsnatt

Det skinner av han som
Vil feire alene
Og synes det gjør godt med
Litt høytid iblant
Og henne som synger
Mens tårene triller
Deilig er jorden
Selvom det ikke kjennes sant

Det skinner i blokker
Og hus i desember
Av blankpusset glede
For alt som skal skje
Av ivrige hender
Og alt som skal rekkes
Før klokkene ringer
Og folk setter seg ned

Alt det som skinner
Er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
For alt det vi er
For alt vi har hatt
Skinner som stjerner
En Betlehemsnatt

Det skinner av han i
En juletom gate
Og i minnenes land
Nå med høytid og fryd
Av henne som har sin
Første jul i Norge
Av det vi har fått
Og det vi fikk gitt

 

 

 

 

 

 

 

1. des, 2019

Det er ikkje så mange ord
som rimar på desember.
Men ein kan jo ty til engelsk
og bruke ordet «remember».

Det er no i desember
ein hugsar og kjem på
at livet er så kort
at åra er så få.

Det er no ein går og hugsar
alt som eingong var.
Det er no ein veit og skjønner
kva ein hadde, og kva ein har.

Det er no i desember
ein hugsar at året er kort.
Ein hadde så mange planar,
men det var mykje ein ikkje fekk gjort.

Det er no i den mørke tida
ein hugsar og kjem på
at lyset vil komme tilbake
at bonden igjen skal så.

Det er no i desember
ein tenkjer på kvar ein står.
Det er no i desember
ein hugsar at det ventar ein ny vår.

Men det er òg no ein hugsar
at livet er så altfor kort.
Det er no ein må prøve å hugse
på alt ein ønskjer å få gjort.

Det er no i desember
ein kan sjå lette snøfnugg sveve,
som smeltar og blir borte så lett.
Det er no ein må hugse å leve.