Poesi

23. nov, 2020

Dette diktet signert Kari Helene Staaland sto i Kongsberg Dagblad mandag 12 juli 1920.
Kari Helene er helt ukjent for meg - eventuell info mottas med stor takk.
Avisen finnes i Nasjonalbibliotekets arkiv. www.nb.no

13. mai, 2020

 

 

 

Lar dagene flyte
og fører min penn,
graver i dypet
får følelser frem.

Lar dagene flyte
river vekk skrell,
graver i dypet
finner meg selv...

- Sondre Foyn Gullvåg

12. mai, 2020

 

 

 

 

 

 

Det fins ein fryd
i skjøre siv,
i kver antydning av et liv.
Det står ein lyd
fra fuglatrekk
som seie alt ska falla vekk.

Det fins ein klang
i malm og løv
som seie alt ska bli te støv.
Som nattens rov
ska alt bli glømt,
av denna lov e alle dømt.

Men hvis eg ser
ein liten fuggel,
så fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner
med mine hender.

Så kanskje synge
du ein sang
om himmelrik og fjerne land,
om smale smau
og vildenvei,
om trygge havn og farbar lei.

Ja, hvis eg ser
ein liten fuggel,
då fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner
med mine hender.

Så føre vinden
deg av sted
når minnet ditt e lyst i fred.
Det finnes trøst,
det fins ei havn
for kver ein savna, kvert et navn.

Ja, hvis eg ser
ein liten fuggel,
så fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner
Med mine hender.

Så kanskje synge
du ein sang
om himmelrik og fjerne land.
Om smale smau
og vildenvei,
om trygge havn og farbar lei.

Øyvind Staveland og Ingvar Hovland

8. mai, 2020

Frigjøringsdag

Fri oss

Fra trangsynthet og snevre sinn
Fra skylapper og råtne hjerter
Fra ondskap og maktmisbruk
Fra arroganse og dumskap

Fri oss

Fra kjerringkjeft og gubbevelde
Fra skitsnakk og baksnakk
Fra frekkhet og smisking
Fra egosentrisme og egoisme

Fri oss

Fra hovmod og menneskefobi
Fra rasister og skaprasister
Fra bedrevitere og skinnhellige drittsekker
Fra uskyldsrene helligprinser og prinsesser uten vett

Og mest av alt

Fri oss

Fra vår egen sneversynthet og selvgodhet
Den som gjør at vi som oftest meler vår egen kake
Istedet for å gi verden mat, salt og lys

Frigjøringsdag

– Maren Ninni Lockertsen Aresvik

28. apr, 2020

 

Om eg skulle velja
vel eg ikkje superkvinner
eller supermenn.
Eg vel meg dei som har
rifter og arr.
Dei som står oppreiste
etter kampar og nederlag
og har bevart eit varmt hjarte.
Dei som veit at livet har
sine mange sider
og at ingen greier alt.
Eg vel meg dei eg
også kan teia saman med
og som har favn stor nok
til ulike dagar.
Og som eg kan le med
same kor gale det er