Skippervold med Haugeprosjekt

Bildet av Ivar Skippervold er hentet fra hans facebookprofil.

I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Nå har Ivar Skippervold laget 12 nye sanger som inngår i en forestilling som kan settes opp av kor rundt omkring i landet. Det skriver han selv på Haugeinstituttets facebookside.

Noter, CD, og boka "Saltmannen Hans Nielsen Hauge - han forandret Norge" kommer i februar!

Vil lage kinofilm om Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge 1771-1824
Copyright: Borgerskolen

- kristelig pressekontor
Utdrag av intervju med Øyvind Kleiveland .
Vil lage Hauge film på haugiansk vis.

Øyvind Kleiveland har satt seg som et ambisiøst mål : Å lage en profesjonell kinofilm om Hans Nielsen Hauge til 200 - årsjubileet i 2024, delvis finansiert av folk flest.
På haugiansk vis ønsker filmskaperen Øyvind Olav Sydow Kleiveland å samle inn flere millioner kr til filmproduksjonen ved hjelp av folkefinansiering, også kalt crowdfunding.

Hauge var jo en serie - entreprenør. Han startet sine virksomheter gjennom å aktivisere grasrota og mobilisere venner og bekjente. Han gikk selv inn med midler, men fikk også andre til å være investorer og ledere. Når han så et behov som kunne parres med en mulighet, aktiviserte han sitt store vennenettverk og fikk reist penger til å drifte det, sier Kleiveland til Kristelig Pressekontor. Han sier også at han vil søke om støtte fra Norsk Filminstituttet og andre regionale sentra.

I 2024 er det 200 år siden Hans Nielsen Hauge døde. Da ønsker Kleiveland å ha klar en storslått film om Hauge med et budsjett på noen titalls millioner. Sammen med en liten gruppe medarbeidere og i samarbeid med en manuskonsulent har han nå klart andreutkastet av manus og har fått i havn en avtale om distribusjon til alle landets kinoer.

Filmprosjektet er på et tidlig stadium , og Kleiveland har selv ingen erfaring fra spillefilmproduksjon, men har som plan å knytte til seg erfarne filmfolk. Kleiveland tror det er realistisk å få samlet inn millionbeløpene, men sier det avhenger av responsen hvor stor del av budsjettet som blir finansiert gjennom innsamling.

Øyvind Kleiveland mener det finnes nok interessant stoff i Hauges liv til å lage en hel TV serie, men han ønsker å fokusere på tre aspekter ved Hauge: Reformatoren, forretningsmannen og likestillingsforkjemperen. I Hauges nettverk var det total likestilling mellom menn og kvinner, 100 år før kvinnene fik stemmerett i Norge. Hauge gav kvinnene mulighet til å forkynne og å være forretningsledere på lik linje som mennene. Dette mener vi er underkommunisert, og det er svært viktig for oss å få det fram, sier Kleiveland som gjerne kan tenke seg en kvinnelig medregissør.

Øyvind Kleiveland er opptatt av at Hauges historie ikke er noe som kun bør engasjere kristne. Dette er ikke et misjonsprosjekt og heller ikke en dokumentar om Hauge, men en allmenn kinofilm som er ment for bredden av den norske befolkningen, sier han.

Denne mannen fortjener en plass i alles bevissthet. Det er 59 år siden noen laget en kinofilm om Hauge. Det er en spennende historie om en innflytelsesrik kar. Jeg tror det er en del folk der ute som kan tenkes å være med på dette, sier Øyvind Kleiveland til KPK.

Neste år er det 250 år siden Hans N. Hauge ble født

I april 2021 er det 250 år siden samfunnsbyggeren Hans Nielsen Hauge ble født. Organisasjonen HAUGE 2021 har tatt initiativ til en nasjonal feiring med å utvikle et nytt besøkssenter på fødestedet Hauges Minde i Fredrikstad. Det blir utstilling bok utgivelse og flere jubileums arrangementer

Dette er et jubileum som er viktig å markere. Hans Nielsen Hauge var en praktisk orientert mann La gjerningene lyse. Norge var på den tida et fattig land med høy arbeidsledighet . Og det var mange som døde av pest og sult. Samtidig var en helt i begynnelsen av den industrielle revolusjon i Norge. Hans Nielsen Hauge lærte folk hvordan de kunne forsørge seg selv gjennom å utvikle nye arbeidsmetoder for eks innen landbruk. Han var og med å etablere 30 nye industri virksomheter over hele landet og skapte med det mange nye sårt tiltrengte arbeidsplasser. Kvinner fikk ledende stillinger og alle var en del av fellesskapet. Hans Nielsen Hauge var opptatt av at industrien ikke skulle drive rovdrift på naturens ressurser og han innførte gjenbruk ved å benytte ubrukte tekstiler i produksjonen av papir. Eiker papir mølle og Fennefoss som eksempler.

Det er og etablert en nasjonal komité for å planlegge 2021 jubileet for Hans Nielsen Hauges fødsel.

Et jubileum som er vel verdt å markere.

Salmen "Jeg er hos Gud i nåde". Skrevet i cella julaften 1799

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim og skrev salmen Jeg er hos Gud i nåde. Det var i på denne tiden forbudt for lekmenn å tale Guds Ord. Loven var laget for å forhindre at vranglæren skulle spre seg. Men den hadde uheldige sideeffekter. Folk som gikk lovlige ærender med Guds Ord, ble også rammet. For Hans Nielsen Hauge førte det til stadige konflikter med øvrigheten.

I forkant av arrestasjonen hadde Hans Nielsen Hauge virket på Leinstranda i Meldalen i Sør-Trøndelag. ”Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred. Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799”, kan vi lese på bloggen Herrens ærend har hast. Og det var altså her han skrev ned denne salmen. Det var nok en merkelig julaften det året. Salmen har sin plass på martyrenes søndag i Norsk Salmebok, 2. juledag. Den er opprinnelig på syv strofer.

Hauge er ikke kjent for å være noen rimmester. Det var derfor nødvendig å revidere salmen da den skulle tas med i salmeboken. Men bare det at den er skrevet av Hans Nielsen Hauge og at den har en så spesiell bakgrunn, har likevel forsvart dens plass i salmeboken vår. Etter ordlyden i tittellinjen kunne salmen like godt ha vært skrevet av både Kingo, Brorson eller Landstad. Vi finner den for øvrig også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 75 under ”Stefanusdagen”.

Her er fire av de sju strofene eller versa:

Jeg er hos Gud i nåde,
hva skader verden meg
om den en stund får råde
og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde
i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne
og holde glad sin jul.

 

Den vantro flokk ei fatter
hva Åndens virkning er,
men møter dem med latter,
som har sin Jesus kjær.
Å, visste bare alle
hva tjener oss til fred;
Gud fri oss fra å falle
i mørkets avgrunn ned.

Vår Gud oss trofast lover
at han hver sjel vil fri
som her i livet våger
å vandre sannhets sti,
som ei lar seg forføre
av verdens falske skinn,
med faste trinn vil gjøre
helt i Guds rike inn.

 

Guds nåde oss forene
og stå oss kraftig bi,
så vi ham rett kan tjene
og følge sannhets sti,
så vi, som lysets slekter,
med samme tro og sinn,
for ham oss selv fornekter,
i himlen trenger inn.

Deres sønner og døtre skal profetere

Fra De eenfoldiges lære, 1798

"Paulus skriver i 1. Korinterbrev 14. kapittel at kvinnene skal tie når menigheten samles og dersom det er noe de vil lære skal de spørre sin mann hjemme.

Jeg kan ikke si annet enn at det ville være gledelig om vi opplevde at profeten Joels ord om Guds nådeløfter ble virkelige: "en gang skal det skje at jeg øser ut min ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere."

Apostelen Peter gjentok disse ordene da de ble fylt av den hellige ånd, og de dagene gjelder jo fortsatt. Derfor skal vi ikke forakte noen.

Gud anser ikke personer, snarere den som gjør rett og virker til rettferdighet." 

Hauges tydelige sosiale ståsted er kommet i bakgrunnen hos hans arvtagere. - Hauge tok altså til orde for likeverd mellom kjønnene. "Gud anser ikke personer," skrev han, som vist ovenfor her.

Selv nølte han ikke med å utnevne kvinner til ledere i de lokale foreningene. Denne radikale likeverdstanken er blitt fortiet av konservative kristne. Kristne som i dag kaller seg Hauges arvtakere, men som forfekter et helt annet syn på ting og tang...

Alt stoffet her er gitt deg av en Hauge-nerd

Tor Kenneth Talmo
15. nov, 2019

Du finner Hauge-stoff også på siden "Hans og Modum" og "Eger Papirmølle".

I det såkalte Hitrabrevet fra 1802 utnevner Hans Nielsen Hauge en rekke kvinner til å lede Haugebevegelsen. Drøyt 150 år før den norske kirke begynte å tenke i de samme baner...

Dette er original brevet som ble kjøpt på auksjon i Bergen ca. 1980 for 600 kr.
Det var frimerket vedkommende var interessert i, men brevet er et viktig Hauge brev!

Hans Nielsen Hauge og meg

I mange mange år har jeg nå med mer eller mindre ujevne mellomrom reist rundt på Østlandet og holdt foredrag om Hans Nielsen Hauge. I tillegg til foredrag for voksenfolket har jeg også hatt gleden av å tegne og fortelle for ungdomsskoler og videregående skoler.

Hans Nielsen Hauge er en person som har interessert meg i flere tiår og som nok også har betydd en del for meg. Men det har han nok gjort for oss alle. Hans betydning for utviklingen av Norge er enorm. Og han er uten tvil en av de viktigste personer vi har hatt.

Mye mer om dette kommer etter hvert. 

Haugianernes utvandring til USA

Haugeinstituttet innehar i dag et ytterst begrenset, men dog fagbibliotek når det gjelder Hans Nielsen Hauge og haugianerne. I tillegg til litt generell historie, kirkehistorie og bøker om etikk, næringsliv og samfunn. Rundt år 2009 mottok Haugeinstituttet ved daværende styreleder Sigbjørn Ravnåsen en gave fra slektingene til avdøde Halldor Sandvin en gave på 110 bøker som omhandler Utvandringen til Amerika og det som skjedde i årene 1825 og fram til ca 1920. Bøkene er på engelsk, men er til fritt utlån for interesserte . Derfor gjengis denne artikkelen som Tom Kjetil Murberg skrev for Slekt og Data i 2017.

 

 

Haugianernes utvandring til USA
Skrevet av
Tom Kjetil Murberg ved Haugeinstituttet I Kristiansand


Mange av de første emigrantene, reiste for å få større religionsfrihet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på haugianernes utvandring til USA.
I Norge var det lenge vanskelig å tilhøre et annet trossamfunn. Konventikkelplakaten av 1741 stengte for full frihet til samlinger og oppbyggelser av religiøse grupper, og de som trosset denne ble forfulgt av myndighetene.
To grupper som fikk kjenne dette presset var kvekerne og haugianerne. Disse skulle også bli de første som emigrerte til USA da båten «Restauration» la ut fra kai i Stavanger i 1825.
Selv om de to samfunnene delte mye, var de også ulike på mange måter. I motsetning til haugianerne hadde kvekerne ikke noen prestestand, ingen trosbekjennelse og ingen sakramenter. I tillegg nektet de å avlegge ed og utføre militærtjeneste. Finn Wiig Sjursen, som har skrevet mye om haugianerne, er av den oppfatning at Hauge og hans venner avviste konsekvent alle beskyldninger om separatisme. De var gode lutheranere og statskirkefolk, de var ikke tilhengere av radikale løsninger, de drømte ikke om noe nytt Kanaan i denne verden eller utenfor fedrelandet. Bortsett fra det ene tilfelle der Hauge ble fengslet, hvor han så tilbød seg å rømme landet, finner vi ikke et eneste eksempel i kildene på at haugianerne utvandret eller planla utvandring for å oppnå trosfrihet. Eller for å unngå forfølgelse, enda forfølgelsene fortsatte sporadisk helt frem til 1842 da konventikkelplakaten omsider ble opphevet.
De første årene var Hans Nielsen Hauge i dialog med kvekerne, men etter hvert utviklet det seg mer og mer uenighet, og det ble heller ikke noen felles koloni når stadig flere kvekere og haugianere utvandret til USA.

Hvorfor dro de?


Professor og emigrasjonshistoriker Ingrid Semmingsen mener at man ikke kan se bort ifra at ekspedisjonen i 1825 var sterkt religiøst preget. Alle samtidige beretninger er enige om at det først og fremst var religiøs frihet utvandrerne prøvde å finne i USA. Man ser også lignende tendenser i andre land, blant annet hos Rapier-menigheten fra Wurtemberg i Tyskland. Mennesker under press søker så radikale løsninger på sine problemer at de bryter opp for å søke et nytt Kanaan i ukjent land. I følge Finn Wiig Sjursen er denne hypotesen fra Semmingsen heller tvilsom når det gjelder haugianerne. Visstnok kan haugianerne like fullt bli betegnet som separatister siden de brøt med konventikkelplakaten og dannet sine egne vennesamfunn.


Hvor bosatte de seg?


Mesteparten av den lille første emigrantgruppen som ankom New York i oktober 1825 slo seg ned rundt Lake Ontario i staten New York. Området hvor de slo seg ned ble senere slått sammen med Kendall township og blir vanligvis referert som «The Kendall settlement».
Selv om denne gruppen hadde det forholdsvis greit, flyttet en del av dem i 1834 til Fox River i Valley i Illinois. De økte i antall i 1836 da en ny gruppe emigranter kom fra Norge, den første gruppen som hadde forlatt landet siden 1825.


Hvor bosatte de seg etter hvert?


Fox River, Muskego, Jefferson Prairie, Rock Prairie og Koshkonong – her hadde nordmennene slått rot alt i 1840. Selv i 1850-årene var det et stadig tilsig av nykommere til de gamle settlementene i Illinois og Wisconsin, og antallet av nordmenn fortsatte å vokse i de fleste av dem.
Hovedtråkkene bar vest og nord, men USA er enormt, og innvandringen gikk ikke bare over New York, men også gjennom døren i sør. De fleste skipene tok de vanlige nord-rutene, men noen begav seg til New Orleans og vestkysten – og mange opplevde dampbåtreiser på Mississippi. Texas lå unna landeveien, men det var nordmenn der så tidlig som i 1845. Det kom aldri mange norske til Texas. De fulgte heller vannveier og fotstier til Midtvesten, de store slettene og landet bortenfor. Wisconsin, Iowa, Illinois, Minnesota, Sør- og Nord-Dakota.
Lykken var målet og med tiden nådde de det, men glatt gikk det ikke, for de begynte tomhendte. Og det tok tid å slite seg opp. Da utvandringen skjøt fart 10 år senere, drog mange førstekolonister videre til Illinois og Midtvesten. Den vesle Kendall-kolonien ved Ontariosjøen 35 miles nordvest for Rochester ble aldri stort mer enn et springbrett.


Hvor mange haugianere dro?


Det kan være vanskelig å få tallfestet nøyaktig hvor mange haugianere som drog over til USA da det ikke ble ført noen medlemslister. Finn Wiig Sjursen skriver følgende: «Når det gjelder medlemstallet, var haugianersynodene (kirkesamfunn) gjennom alle år den minste av de tre hovedretningene innen Hauge-rørsla i USA. På grunn av den løse organisasjonsformen er det vanskelig å beregne medlemstall, særlig for Eielsen-synoden. Omkring 1870 kan synodens medlemstall forsiktig anslås til 6800 eller bort imot 7 prosent av det samlede medlemstall i de norsk-amerikanske kirkene på den tiden. Men da haugianerne praktiserte det alminnelige, misjonerende prestedømme, er nok retningens kontaktflate og innflytelse større enn medlemstallet forteller».


Hvordan ble det religiøse livet til haugianerne etter utvandringen?


Da haugianerne emigrerte til USA tok de naturligvis skikken med religiøse samlinger med seg. Det var en del av deres liv. Men her var det ingen formell kirkeorganisasjon med utnevnt lederskap som haugianerne kunne fungere innenfor, for de norske prestene motsatte seg utvandringen og fulgte ikke sine kirkegjengere over Atlanteren.
Den amerikanske staten garanterte religionsfriheten, men drev ingen kirke. Alle kirkesamfunn var «frikirker». I den norske kolonien førte friheten for det første til stor strid om kirkelige lære- og ordningsspørsmål og dermed til dannelsen av en lang rekke kirkesamfunn. For det andre førte forholdene til at folk og kirke ikke lenger var identiske størrelser. Om dette skriver Finn Wiig Sjursen blant annet: «Det kirkelivet som sprang ut av den norske statskirkeligheten var en høyest heterogen størrelse og ble det mer og mer utover i 1880-årene. Kirkeutviklingen avspeilet den opprivende og smertefulle prosess som settes i gang når mennesker bryter opp fra det miljø som de er født inn i og søker fotfeste i et helt annet med nye seder, skikker og lover».
Wiig Sjursen fortsetter: «Kirketilhørigheten forutsatte medlemskap, det vil si at folk meldte seg inn i et kirkesamfunn.
Det var slik frem til rundt 1860 at de fleste norske var tilknyttet et norsk-amerikansk kirkesamfunn. Men da masseutvandringen kom i gang i 1860-årene, maktet ikke lenger kirkene å henge med. Mange fulgte strømmen fra bygd til by, og mange forsvant i byene. De norsk-amerikanske kirkelederne klaget høylytt over denne etter deres mening sørgelige utvikling, de kalte den for tidsånden».
I perioden frem til 1890, også kalt for stridsperioden, var nordmennene med på å starte i alt elleve lutherske synoder eller kirkesamfunn i USA, pluss noen mindre samfunn som ikke fikk noen betydning for utviklingen. De fleste synodene var norske, men noen var til tider av blandet nasjonalitet – norsk – dansk – svensk – finsk – islandsk – tysk – engelsk. I de fleste synodene var haugianere involvert.

Hvordan lever arven etter haugianerne som utvandret videre i USA i dag?

Historieprofessor Nils Olav Østrem ved Universitetet i Stavanger, som i mars 2015 fikk utgitt boken «Den store utferda fra Skjold og Vats i Rogaland til USA frem til 1914» svarer slik på spørsmålet stilt ovenfor: «Jon Gjerde skreiv om korleis det religiøse og kulturelle «sentimentet» i USA/Midtvesten passa godt med den norske religiøse kulturen. Slik sett fann vel haugianismen amerikansk jord som den kunne veksa vidare i. Korleis haugiansk arv lever vidare i USA i dag, er sjølvsagt vanskeleg å seia noko eksakt om. Men gründerhaldninga til haugianarane møtte og samsvarte vel også godt med den amerikanske self made man – myten eller forestillinga. Kanskje kan den sida av den haugianske tradisjonen seiast å leva vidare i USA, om enn temmeleg omplanta i og til det norsk-amerikanske samfunnet».
Artikkelen stod på trykk i Slekt og Data nummer 2/2017.

KILDELISTE:
1 Sjursen, Wiig Finn Haugianismen i USA 1796 - ca. 1850.. s. 15. Norsk Lærerakademis Friskoleprosjekt rapport nr. 6. NLA Forlaget. Bergen. 1997.
2 Semmingsen, Ingrid Professor Veien mot Vest. s.18. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) Oslo. 1941.
3 Sjursen, Wiig Finn Haugianismen i USA 1796 – ca. 1850. s. 15. Norsk Lærerakademis Friskoleprosjekt rapport nr.6
4 NLA Forlaget. Bergen. 1997.
5 Blegen, Theodore C. USAbrev. s. 7 – 8. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) Oslo. 1958.
6 Blegen, Theodore C. USAbrev. s. 10 – 11. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) Oslo. 1958.
7 Sjursen, Wiig Finn Haugianismen i USA 1796 – ca. 1850. s. 44 – 45. Norsk Lærerakademis Friskoleprosjekt rapport nr.6. NLA Forlaget. Bergen. 1997.
8 Sjursen, Wiig Finn Haugianismen i USA 1796 – ca. 1850. s. 34 – 35 - 36. Norsk Lærerakademis Friskoleprosjekt rapport nr.6. NLA Forlaget. Bergen. 1997.

 

Her er artikkelen på Haugeinstituttes facebookside. https://www.facebook.com/haugeinstituttet/posts/2556360711124339?__tn__=K-R   

Her er Haugeinstituttes nettside: https://haugeinstituttet.no

 

 

 

 
 
 
 

"Betraktning over verdens dårlighet" - kommer i ny utgave

Hans Nielsen Hauges første bok i nytt opplag, i modernisert og tidsriktig språk. Dette er den første komplette og selvstendige utgave siden 1804. Boken gis ut på Media Forlag og er språkmessig bearbeidet av Peter Tore Gabrielsen.

Sammen med Hauges forkynnelse, ble boka et redskap som forvandlet livet til tusener av norske menn og kvinner. Folk vendte om fra samtidens religiøsitet, synd og likegyldighet, til å bli gudfryktige, redelige og ivrige samfunnsbyggere.

I denne boke er skriftet “Beskrivelse over det åndelige livets løp og strid” fra 1804, og utdrag av boka “Religiøse følelser og deres verd” fra 1817 med.

Hans Nielsen Hauges bøker og skrifter fikk stor utbredelse i landet. Det viser hvor sterkt de slo an blant det som kalles «almuen», eller den vanlige mann og kvinne. Hauges første bok, «Betragtning over Verdens Daarlighed» fra 1796, utkom i seks opplag fram til 1804.

Mens Hauge levde ble hans 33 større og mindre skrifter trykt i til sammen 76 opplag. Opplagenes størrelse var heller ikke små. Hauge skriver: «Mine skrifter ble opplagt fra to til seks ganger og hver gang trykt i fra 2000 til 5000 eksemplarer.» I 1816 forteller han at det er ikke mer enn 1000 stk. igjen av hver bok, og av noen er det ingen igjen.

Den boka som fikk størst utbredelse, var Hauges salmebok, «Utvalgte salmer». Allerede i 1819 var denne solgt i 10 000 eksemplarer.  Uten noen overdrivelse er det reelt å kunne regne med at Hauges bøker kom ut i et totalopplag på opp mot 250 000.

I tillegg til Hauges forfatterskap, skrev han hundrevis av brev, som fikk stor betydning for vekkelsen. Brevene ble skrevet til enkeltpersoner og venneflokker rundt omkring i landet. På den måten ble brevene til både formaning, oppmuntring og sjelesorg. De ble ofte brukt til opplesning i vennesamlingene.

Trangen etter å lese Hauges bøker førte også til at leseferdighetene i bygd og by ble forbedret.

Dette blir neppe hyllevare så jeg tar med at boken kan kjøpes via forlaget. I tillegg kan den sikkert bestilles hos din lokale bokhandel. Forlaget finner du her www.mediaforlag.no 

 

 

Bok kjøpes

Denne boka som bokklubben ga ut i 2012 skulle jeg gjerne hatt kloa i... kjøpes!

Forlag Bokklubben

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788252577914

Språk Norsk

Sider 292