6. nov, 2019

Hans N. Hauge, Anne Halvorsdatter Vister og Modum

Denne artikkelen har jeg hentet fra Modum Historielags Gamle Modum 2015. Artikkelen er ført i pennen av Jon Mamen.

Hans Nielsen Hauge er en av de betydeligste personer i Norge de siste 200 år. Han var født i Tune i Østfold i 1771 som en yngre sønn på en gård. I 1796 hadde han et åndelig gjennombrudd. Han begynte å vandre rundt som legpredikant, først i Østfold, siden i hele Norge. Hauge oppfordret sine tilhengere om å ta sin kristne tro på alvor. Han utfordret dem også på at de hadde et samfunnsansvar. Mange bonde- gutter hadde ikke i utsikt å overta en gård. Disse ut- fordret Hauge til å begynne med handel og industri. Haugianerne dannet en ny gruppe av næringsdrivende, etter at mange av de gamle handelshusene gikk konkurs etter den politiske og økonomiske uroen som fulgte Napoleonskrigene. Det fins mye litteratur om Hauge og haugianernes betydning. Hauge vekket både menn og kvinner til handling. En av disse kvinnene spilte også en rolle i Modums historie. Det hender at noen spør om Hans Nielsen Hauge noen gang besøkte Modum. Til det kan vi svare et klart Ja. Hauge hadde venner og bekjente på Modum. Haugianerne hadde en viktig base i Vestfossen. Der var Mikkel Hauge lederen. Han var bror til Hans. Hans Nielsen Hauge oppholdt seg også mye der. Vestfossen var utgangspunkt for mange av reisene hans videre mot Numedal, Hallingdal og Vestlandet.

Bentsborg

På Modum er det to steder som særlig er forbundet med historier om Hauge. Det ene er Bentsborg, skyssstasjonen i Vassbunn. Der holdt Hauge møter. Sokneprest Bjerkeseth hadde en artikkelserie i menighetsbladet på 1930-tallet. Han skrev om Hauge og om haugianske predikanter som virket på Modum. Der refererer han en som fortalte om sin far. Som liten gutt hadde faren opplevd Hauge som predikant på Bentsborg. Han hadde igjen vært sammen med sin far, og denne hadde sagt:
Hvis det denne mannen forteller er sant, hvordan skal det da gå med oss i evigheten?
Også andre haugianske predikanter hadde Bentsborg som møtelokale. En av disse var en kvinne, Anne Halvorsdatter Vister. Hun var fra Tune i Østfold, hvor Hauge selv også kom fra.Hun var født i 1774. I et brev fra ca 1800 forteller hun om virksomhet i Modum: Hun var født i 1774. I et brev fra ca 1800 forteller hun om virksomhet i Modum:Paa Modum var Begierligheden meget efter at høre Ordet, og mange rørtes af Guds Aand, og talede meget sammen om Guds Lov. Vi opholdt os der og arbeidede med vore Hænder […]. Jeg seer her vare mange Siele, som stod til at omvendes fra deres Onde med vort Gode, naar vi ere tro Arbeidere i den store Høst. Vi kom nær ved Prestegaarden, der omkring vare mange begierlige at jeg skulle komme til dem; men da Præsten fik det at vide, da skikkede han Bøigde-Vægteren til at følge mig af Sognet, dog Gud bøiede hans Hierte, saa han tillod os at holde Samling. Jeg formanet alle Forekommende til at elske Gud og tiene Næsten i alt det som gavnligt er. Hilses saa kierlig dig, og alle dem som vil elske Gud og følge hans Bud, fra mig, som vi være de Oprigtiges Søster i Christo. Anne Halvorsdatter

Presten på Heggen den gang var sokneprest Teilman. Stedet nær prestegården var trolig Bentsborg skysstasjon.


Korsbøen

Det andre stedet hvor Hauge hadde venner og fikk virke, var Korsbøen på Snarum. Korsbøen var et gunstig sted å ligge over når Hauge skulle videre oppover Hallingdal. I Ål fikk Hauge en ivrig tilhenger som het Ole Torjussen. Hauge hjalp denne Ole til å få kjøpe Svanø i Sunnfjord, med gårdsbruk og handelssted.  Men før Ole kunne dra dit, burde han også ha en kone. Hauge visste om en som passet. På Korsbøen bodde Kirsti Amundsdatter, født i 1780. Hun var godt egnet, mente Hauge. Ole og Kirsti giftet seg i 1803, og de bosatte seg på Svanø. De fikk stor familie. Ole Svanø ble som haugianer en fremtredende leder i samfunnet, valgt inn på Stortinget ved en lang rekke valg. Deres sønn Christoffer etterfulgte sin far både som bestyrer av Svanø-godset og som stortingsmann. Hauge ble som kjent arrestert flere ganger, siste gang i 1804. Det skjedde på Eiker. Så fulgte ti år med varetekt innen Hauges sak ble avsluttet med at han fikk en bot. De ti siste årene av sitt liv bodde Hauge på sin gård Bakkehaugen i Aker. Han døde der i 1824. Også i denne siste perioden av livet besøkte Hauge Modum. Anne Halvorsdatter Vister giftet seg nemlig i 1807 med Erik Christoffersen Korsbøen. Erik Korsbøen var Kjersti Amundsdatters onkel. Han var blitt enkemann i 1805. Han skiftet morsarven blant sine fire barn og kjøpte gården Gunnhus og fant en ny kone i Anne Halvorsdatter. Hun flytta fra Vestfossen til Snarum. Hauge forteller flere ganger at han var på Modum og besøkte A(nne) W(ister). De to var fortrolige fra den tidlige begynnelse av Hauges forkynnergjerning. Erik og Anne fikk en datter i 1814, Anne Kirstine. Erik Gunnhus (Korsbøen) døde alt i 1819. Anne og datteren arvet Gunnhus. I 1821 solgte hun gården og flyttet til Drammen. Der ble hun husholderske hos kjøpmann og haugianer Tollef Bache. De to ble glad i hverandre, og de ønsket å gifte seg. Men Tollef Bache var allerede gift. Skilsmisse og nytt ekteskap var ikke noe haugianerne syntes var greit. Så lenge Hauge levde, gjorde de ikke noe med saken. Men da Hauge var død, i 1824, fikk Tollef Bache skilsmisse fra sin første kone og giftet seg med Anne Halvorsdatter. De flyttet til Lier og bodde på gården Store Valle. Der giftet Anne Kirstine seg i 1839. Anne ble boende i Lier til sin død i 1858.
Hva betydde haugianerne i Modum? I det haugianske miljø i Modum oppsto en rekke lekpredikanter. En av disse var Daniel Velven, som jeg skrev en artikkel om i Gamle Modum 1992. Haugianeren Erik Eriksen kom fra Lunner til Vikersund og startet vadmelsstampe i Hvalsbekken. Seinere grunnla han Vikersund Ullvarefabrikk. Han ble også aktiv i det kristelige arbeid i Modum. Kjøpmenn som P. L. Buxrud og A. L. Therkelsen kom til Åmot med klart haugiansk bakgrunn. Haugianerne har satt et sterkt og varig preg på Modum-bygda.