Hans A. Vinsvoll

7. sep, 2020
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Du vakkre tjern bak ås og li,
du skogens skjønne perle,
å kunne jeg på vinger gli.
Dit flyktet jeg så lett og fri
som sommerglade erle.
 
Her møtes slektens unge knopp,
til leik på setervollen,
hit stevner muntre fiskertropp.
Og liver strandens linjer opp,
med bål om sommerkvellen.
 
Og her ved natt om dagen lang,
vil tone sommrens sange,
i bølgens glimt og muntre sprang.
i skogens sus i bjelleklang,
og leik på grønne vange.
 
Og holder skogen aftensang,
med solglans åsen ringer,
til liens dype orgelklang.
Da bølgens glimt ved setervang,
så skjøndt som harper klinger.
7. jul, 2020

 

 

 

 

 

Det er i smilet lagt
så underfull en makt.
Ja, mer enn solens brann
det andres hjerter varme kan.
Så strø da ut som blomsterdryss
ditt hjertes varme smil og kyss!

Legg her et smil deg till,
men for et ærlig spill!
En moder gô med barn på arm
kan smile hele verden varm -
og barnets smil, det er -
som morgenrødens sjær.

I stolte hjerters is
gror intet paradis.
Men kan du smile ømt
til hver en bror, som er forsømt,
da eier du den skapermakt,
som er i smilets varme lagt.

Gi kulden nådestød
ved smilets varme glød!
I livets strid på all din veg
et hjertets smil kan glæde deg,
men mest – når timene slår -
det nådens smil du får!

22. mar, 2020

 

 

 

 

 

 

Se Eikern hvor herlig den blåner
omkranset av fjelle så smukt,
av skjønnhet den ingenting låner,
den har både øyer og bukt.
Som sølvfugler bølgene strømmer
og synger sitt susende vell.
I kveldglans og ro Eiker drømmer
og speiler sin strand imot fjell.

Se Eikeren hvor herlig den blåner
bak åser og fjelle innlukt,
og himlen i billeder låner
til dalbunnens veldige slukt.
Gå solspillets smil over vanne
en stille og sommerblid kveld,
da speiler den Sirifjells panne
og spøker med Østerud Fjell.

Og her i den steileste styrtning
så truende mørk over ur
du synes å møte en flyktning
fra fjelldalens ville natur.
Som før, men som fredelig granne,
er huldra i bergveggens hall,
og hen hover spillende vanne
hun hauker sitt lodlende hjall.

6. nov, 2019

 

 

 

 

 

 

Her Eikern en innsjø er vorden,
bak åser og fjelle innlukt.
Ja, se den kan blåne som fjorden
og har både øyer og bukt.

Mens sommerens ynde bekroner
vår blideste Eikernatur,
har bølgen i skogrike soner
en speiling av vann, fjell og ur.

Så vakre, de drømmende blåner
og solrøykens slør over fjell,
du føler deg ung om du "gråner"
og glemmer at du er en "trell".

Her blir du "altets innvåner"
en stille og stjerneklar kveld,
når bølgen blant annet seg låner
vår smilende måne-kastell.

Når stormene hyler og skremmer
og lager en høy "bølgegang"
da blandes så selsomme stemmer:
Vi hører "utjevningens sang".

Går solspillets smil over vannet
en jubelfyldt høgsommerkveld,
her speider seg Sirifjells panne
og spøkende Østerudfjell.

Et ekko av munkenes sange
har samklang med fjellenes fred.
Og stranda har bragder så mange
ved folkenes arbeid og sved.

I uren står fredfulle hjerter
den er ingen trollskapens heim!
Ved sol fikk den blinkende kjærter
som sang er dens skogfriske eim.

Se, gårder om blånende vanne,
så smilende enger på rad.
Og hytter ved skogkledde strande
kan tone et sommerblidt kvad.

På kinn får du godsmilets furer,
ved sunnhet seg hever din barm.
Bak friborne fjellets konturer
om glitrende vannflaters sjarm

Tekst:
Hans A. Vinsvoll - født på Hamreeie 19 nov. 1874