Det starta med «Fire på kilo'n», fortsatte med «Gravity» og «Engler i snøen».

Ja det var sånn det starta.

Starta da, Vestfossen kirke og Aleksander Kristoffersen med band inviterte til konsert i Vestfossen kirke.

Det endte med «Gutta på skauen» og «Kommet hjem».

 

Det endte med Aleksander Kristoffersen og bandet hadde hamra fast,

rett og slett meisla inn i altersteinene i Vestfossen kirke,

at Aleksanders egne låter er helt der oppe!

Og at han og bandet tilhører eliten!

At han og gjengen har «Kommet hjem».

Ferdig snakka!

Aleksander Kristoffersen og «Gutta på skauen» kom;

de så, de spilte, de sang, de vant!

Om de ikke vant halve kongeriket og prinsessen så i vant hvert fall denne anmelderen.

 

Vi var innom trampeklapp en gang, to ganger ... tre...

og hele seansen denne kvelden endte med stående applaus og et helt strålende fornøyd publikum.

 

Fornøyd var Aleksander og bandet også.

Du kunne se det underveis, du hørte det underveis, og de ga klart uttrykk for det etterpå.

Detta var stort. Både for de som var på «scenen» og de som satt, ja som på slutten stod oppreist.

 

Som Aleksander sa underveis i konserten; «det smitter når vi ser at klappes av rein glede!»

 

Hans egne låter stod som påler og bautasteiner sammen med annen «norsktopp» de siste 40 åra.

Og det var kanskje det jeg lurte mest på i forkant av konserten.

Hvordan ville de stå seg mot låter, norske klassikere,

signert Jonas Fjeld, Henning Kvitnes, Trygve Skaug, CC Cowboys og Viktor Wilhelmsen.

Servert i en og samme konsert.

 

Hvordan ville det gå med «Fire på kilo'n» målt mot «Engler i snøen».

Hvordan ville «Gutta på skauen» stå seg mot Marius Müller og hans «Engel».

Har jo hørt Aleksanders singler en haug ganger det siste halve året...

ja, «Gutta på skauen» bare et par døgn da...

og visste vel at de var der oppe...

men så var det dette med live da...

og målt opp mot andre klassikere.

En klassiker oppstår jo vanligvis over litt tid.

Derfor det kalles for klassiker.

 

Og allerede her er det jo et misforhold.

Her sitter jeg nå å måler Aleksanders tre singler, det siste halve året,

opp mot det beste av det beste i norsk musikk de siste 40-år.

Det er faktisk det jeg gjør.

Og han står seg! Han står med glans!

Og låtene står seg.

Tekstene står seg.

Og jeg tør påstå uten å blunke at jeg hørt ei låt og en tekst som topper de tre som så langt er ute. Men det får vi ta på nyåret. Aleksander har et ess i ermet! Eller muligens to.

 

Og det første esset kan du være med på.

Det er klart for en ny konsert på samme sted 22. november.

Det er bare å stille seg opp i kø...

og billettene legges vel ut i løpet av uken...

 

Aleksander har sagt til meg at han gikk å bobla ut fra studioet etter å spilt inn «Gutta på skauen». Jeg gikk å bobla da jeg gikk ut av Vestfossen kirke etter konserten i går.

Lurte egentlig litt på hva jeg hadde vært med på.

Nå noen timer senere kan jeg trekke en konklusjon.

Jeg var med på noe stort.

Jeg så og hørte noe som straks kan legge ut på tur...

Jeg så og hørte noe som hører hjemme på store norske scener.

Det var så bra!

 

Aleksander og Elins stemmer matcher.

Jeg hørte på vei inn i kirken at noen lurte på akkurat det der.

Om de stemmene passa sammen.

Det er jo slett ikke dumt;

når en sveiver innom «Engler i snøen», «Liv laga», og «Den siste låta»,

at stemmene passer.

Folk lurer på mye rart tenkte jeg når jeg gikk inn...

som om den gjengen her hadde stilt opp om det ikke passa sammen...

 

Bare det å tørre å kline til med disse låtene henta fra den norske klassikerkatalogen sier litt om hvor vi er i det musikalske landskapet.

Olav Kristensen og Eivind Kløverød svever over vannene med sitt komparbeid.

Eivind er vel muligens en slik «kapellmester» her, men det er bare en feeling jeg har.

Ja, tidvis får de også litt tid for seg sjøl... Eivind og Olav...

det fortjener de... og det fortjener publikum.

Det er så fint gjort det disse gutta gjør, at det lønner seg å høre ekstra etter...

 

Det er litt lettere å registrere musiseringen til Halvor på tangentene og Jørgens strålende gitarspill.

Og som Eivind og Olav så stråler de igjennom kvelden og konserten,

og leverer varene som om de aldri har gjort noe annet.

Kunne sagt mye om sugende, pumpende orgelspill, eller vakkert, sårt flygelarbeid,

men lar det vente til 22. november.

Kunne også sagt masse om gitarspillet til Jørgen. Men også det får vente til nærmere jul!

 

Bare konkluderer med:

Den gjengen her - med detta konseptet er klare for store norske scener –

Bare Abid «the selfie» får åpna opp litt.

 

En bautastein over "Gutta på skauen"

Da innspillingen av "Gutta på skauen" var ferdig gikk Aleksander "å bobla på veien hjem fra studioet". Orda er hans egne!
 
Så tilfreds, så fornøyd og så stolt var han.
Jeg ser ikke bort ifra at han gikk og sang:
«Fullmånen skinte - å båla var tent,
visste at flya fra London var sendt,
Blodslit i vente med næver og sekk
konteiner'n ble håndtert – gutta var vekk!
 
Med sixpens og Stengun klare til kamp
ofra seg sjøl - vår tillit de vant.
Forlot alt det trygge - for landet de sloss
En selvfølge de skulle passe på oss
Gutta på skauen.»
 
Endelig er Aleksander Kristoffersen sin tredje singel tilgjengelig på alle streaming tjenester.
Han har selv sagt at «Gutta på skauen», og den første han ga ut «Kommet hjem» vil være ytterpunktene av det som blir innholdet på hans kommende album. Et album som er planlagt utpå vårparten.
 
Aleksander sier selv at «Gutta på skauen» er en hyllest til hjemmefront-gutta under 2. Verdenskrig.
De som sloss for landet, de som tok ansvar uten å blunke,
og som har bidratt til at vi kan leve i frihet, under det Norske Flagg.
 
Og for en hyllest han har begått. For ei låt han har komponert og for en tekst han har skrevet.
Jeg kan ikke si annet enn at Aleksander med «Gutta på skauen» endelig har «Kommet hjem».
Han sier selv at han er inne i en god periode,
at han ikke helt skjønner hva som skjer,
og at tekstene må være bra, ikke jallavare.
Og teksten på «Gutta på skauen» er vel så langt unna jallavare som det er mulig å komme.
 
Jeg er svært glad i karameller.
Også musikalske karameller og for meg er «Gutta på skauen» en ny karamell fra Aleksander og gjengen hans.
– en karamell til å suge litt ekstra på. Suge lenge på!
 
Det er nesten så du kan fornemme flyslipp på Holtefjell og at gruppa ved Gunhildrud sloss underveis i denne flotte saken gjengen har begått.
 
Til å kle inn tekst og låt har Aleksander som vanlig med seg sin faste gjeng.
Jørgen Amundsen, gitar, kor
Olav Kristensen, bass
Eivind Kløverød, trommer
og Halvor Janner Røed, på orgel/keys.
 
Men denne gang er virtuosen Freddy Holm henta inn.
Trolig har trommis Kløverød en finger med i spillet der!
Freddy har tatt med seg banjoen sin,
fela si og dobroen og tatt Aleksander og hans musikk enda et skritt videre.
 
Med Georg Storhaug sin miks og Roanan Chris Murhy's mastering er verket fullbrakt.
 
Gutta på skauen står som en påla!
 
Eller sagt på en annen måte:
Dette er den flotteste bautastein over «Gutta på skauen» jeg har vært i nærheten av.
Denne bautasteinen fortjener en krans hver dag!

Gutta på skauen inntar Vestfossen kirke

Søndag 18ende oktober stiller Aleksander Kristoffersen med band i Vestfossen kirke.
To dager tidligere kommer single nummer tre fra gjengen. Den har fått tittelen «Gutta på skauen», og det blir derfor veldig fristende å si at «Aleksander og Gutta På Skauen» inntar kirken.
Men dit kommer de neppe med Stengun og sixpence.
Blir nok mer strengespill og orgel...
 
I slutten av september fikk jeg høre råmiksen av låta «Gutta på skauen».
Og det tyder bra. Fryktelig bra.
Rett og slett helt rått – men så var det også råmateriale da...
«Gutta på skauen» er nok enda litt freskere i kantene enn de to foregående, men en skal kanskje vente på det endelige resultatet før en sier noe skråsikkert. Det gjenstår jo miksing og mastering. Ryktene sier også at det hentes inn en musiker utenfra for nennsomt pålegg.
Den som lever får se.
 
Det som kan sies er at Aleksander selv sier at sound og lydbilde for gjengen er funnet.
Og at han og gjengen har «Kommet hjem».
 
Aleksander beveger seg inn på et litt vrient tema med denne låta. Den er tilegna gutta på skauen, og det er alvorlig stoff. Han vil gjerne heise flagget for dem og fremheve ting, og den måten han kan gjøre det best på er via en sang. Helt ukjent med stoff fra krigen er han heller ikke. Hans bestefar var troppssjef for den siste gjengen som trakk seg ut fra kampene på Ringerike i begynnelsen av krigen. I den troppen var det også flere andre vestfossinger.
 
Men Aleksander har jo ikke alltid vært i det musikalske landskapet han nå har beveget seg inn i.
Han har levd et "sprikende" musikalskt liv fra han scenedebuterte på et lasteplan i skolegården i Vestfossen 17 mai 1981.
Da var han 12 år og spilte gitar på Rudolf Nilsen's og Jon Arne Corell's "Jeg hadde tenkt".
Og kanskje tenkte han allerede da på et liv fylt med sang og musikk.
Han er på en måte arvelig belastet.
Bestefaren var en del av en søskenflokk på 11.
Og alle spilte de noe...
og Aleksander var ikke gamle karen før han hadde både trekkspill og gitar,
det sørga bestefaren for.
Seinere kom det også ei fele inn i bildet.
 
I godt voksen alder er det vel classic rock som kan sies å ha vært greia.
Og da kanskje i hovedsak kongsbergbaserte Carney Crowd.
Som i sin tid opplevde å bli spilt en del på Nrk.
Det gjorde også dansebandet Aleksanders som toppa programposten "Buskerudtoppen" i en evighet. Det gjorde de med låta «So strong», skrevet av Olav Kristensen.
Og Olav og hans bass henger jo fortsatt sammen med Aleksander.
 
Men både dansebandet og Carney Crowd med Aleksander ved roret er historie.
Helt historie er kanskje ikke hans medvirkning i Skyv, Ulabrand og Manic Depression,
men han sier at fra nå av så har hans eget låtmateriale og hans egen karriere prioritet.
Nå sitter Aleksander og styrer sjøl.
Han er ved roret og han er ved årene.
 
Hvor de befinner seg i musikklandskapet og hvordan det låter får altså publikum en unik mulighet til å høre i Vestfossen kirke 18. oktober.
 
Med seg dit har han musikerne som har spilt på de tre siste singleutgivelsene; Jørgen Amundsen på gitar, Olav Kristensen på bass, Halvor Janner Røed på keyboard og så Eivind Kløverød på sine slaginstrumenter. I tillegg er Elin Kristoffersen henta inn som korist.
 
I løpet av konserten får vi jo da selvfølgelig høre de tre singleutgivelsene.
 
Aleksander sier at hvis jeg absolutt må ha en sjangerkarakteristikk for kvelden så så blir vel viser og noe bluestakter det som ligger nærmest. Han sier også at de vil spille noe av det samme som han gjorde i kirken sist, men også en del annet siden han nå stiller med et helt band og kordame. Videre vil de servere musikk signert Jonas Fjeld, Henning Kvitnes, Trygve Skaug, Viktor Wilhelmsen, Vince Gill med flere.
 
Målet med kvelden sier han er at publikumet skal koble av og ta et friminutt,
men vekkes tilbake et par tre ganger.
Kanskje da av «Gutta på Skauen» med stengun og sixpence, sier jeg!
 
Billetter a' kr. 220.-
Selges hos Molene eller YX Vestfossen
kontant eller Vipps 112786
eller søkes opp på Vestfossen sokn, Merkes Aleksander

Fire på kilo'n - Ei kanonkule av en låt!

Fire på kilo'n

er ikke det samme som 12 på dusinet

Fire på kilo'n er no' helt spesielt.

Fire på kilo'n er en lokalhistorisk fortelling

Fire på kilo'n er med sin tekst en historiefortelling om nødvendig matauk i distriktet før i tida.

Og like aktuell i dag, men da ikke her... men, verden trenger fortsatt mat...


Som det heter i teksten:

"Årene beveger seg stille, i elva en vinterkveld.

Han trenger så sårt denna maten, tell ungane å seg sjøl."

Aleksander Kristoffersen påstod selv på sin debutlåt "Kommet hjem" at han har kommet hjem. Mulig det, mulig det. Rent fysisk kan det kanskje stemme, men musikalskt sett er han neppe hjemme ennå.

Min påstand er at det har han slett ikke. Aleksanders musikalske reise har så vidt startet. Og fortsetter det med den kvaliteten som nå utvises, så er vi trolig ved starten av noe stort. Det er svært lite som tyder på at Aleksander har tenkt å kompromisse på kvaliteten og dermed stopper ikke Aleksanders musikalske reise med denne låta.

Han sa selv for halvannen måned siden at han befinner seg midt i en drøm som på sett og vis også er motoren i hans sinn og liv for tiden. Debutlåta "Kommet Hjem" går nå på omlag 20 radiostasjoner her til lands. Fra nord til sør, og fra øst til vest. Trolig er det ganske langt mellom hver gang det skjer for norskspråklig musikk i denne sjangeren. I hvert fall for en debutant.

En som låter som en merkelig og iørefallende krysning av Stein Torleif Bjella, Levi Henriksen, Trygve Skau og Henning Kvitnes. Det er forsåvidt relativt trangt om plassen blant den gjengen der, men Aleksander er i ferd med å høgge seg en plass i stein blant dem. Ikke bare låtmessig og musikalskt, men også i høy grad reint tekstmessig.

"Fabrikklønna er lita, og forskjellen er stor.

På hvem sie a brua, og hvor nære elva'ru bor.

Matauk i fisk og fævell, en hardhaus kan aldri ta fri.

Med fem munner å mette, må're jobbes mye på si."



Aleksander har jo ikke alltid vært i dette musikalske landskapet. Han har levd et "sprikende" musikalskt liv fra han scenedebuterte på et lasteplan i skolegården i Vestfossen 17 mai 1981. Da var han 12 år og spilte gitar på Rudolf Nilsen og Jon Arne Corell's "Jeg hadde tenkt".

Og kanskje tenkte han allerede da på et liv fylt med sang og musikk. Han er på en måte arvelig belastet. Bestefaren var en del av en søskenflokk på 11. Og alle spilte de noe...Aleksander var ikke gamle karen før han hadde trekkspill, gitar og fele. Det sørga bestefaren for. - Og det er vel også sånn at det er bestefarens generasjon av vessåssinger som svever over elva reint tekstmessig i "Fire på kilo'n".

Fire på kilo'n er i utgangspunktet ei lita låt, men som ved sin form, oppbygging, instrumentering og vokal ender som stor musikk. Det låter langt røffere enn debutlåta "Kommet Hjem", selv om vi jo befinner oss i det samme musikalske landskapet. På debuten lå orgelet svalt og duva i lydbildet. Her pumper og går det så det merkes i øregangene dine. I det øyeblikket Jørgen Amundsen sin gitar byr opp til dans, kaster Halvor Janner Røed orgelet inn i dansen og ut kommer en sound som er helt praktfull, aldeles nydelig pakka inn av Kløverøds rytmevitalitet og Kristensens bassganger. Deilig musikk er det.

Når så Aleksander selv har lagt stemmen helt nedpå og ikke nødvendigvis vil vise oss den flotte sangstemmen sin så låter detta som ei kule. Rett og slett som ei kanonkule.

For det er det "Fire på kilo'n" har blitt. Ei kanonkule av en låt!

Fire på kilo'n er det jeg vil kalle viseblues av skyhøy klasse.

Med seg på låta har Aleksander denne gjengen her:

Jørgen Amundsen - Gitar
Eivind Kløverød - Trommer
Halvor Janner Røed - Tangenter
Olav Kristensen – Bass

Miksingen er også denne gangen gjort av lydunderet Georg Storhaug og mastringen har selveste Ronan Chris Murphy kvittert ut for. Og for å ha nevnt det; han har hatt finga borti både King Crimson og Bruce Springsteen, så er det sagt også.

Musikken er spilt inn i Mytown Recording Studio i Vestfossen og utgitt på Vesuvian Records.

Låta er nå tilgjengelig på alle strømmetjenester. Her på Spotify: https://open.spotify.com/album/2SQzsyKBhrdwhDRzPYWTWu?highlight=spotify:track:0Ix5onqzDYyGuuoFfnr6vw

Her er singel nummer to fra Aleksander

Aleksander kommer hjem

Her er beviset: Aleksander har kommet hjem!

"Jeg har en gammal drøm djupt inni meg – den er motor'n i mitt sinn!"

Det skreiv Henning Kvitnes for en haug med år siden. Og akkurat der er Aleksander Kristoffersen nå. Han befinner seg i følge seg selv midt i en drøm som på sett og vis også er motoren i hans sinn og liv for tiden.

Og det er i nærheten av Kvitnes sitt musikalske landskap Aleksander beveger seg for tiden. Han låter som en merkelig og iørefallende krysning av Henning Kvitnes, Levi Henriksen, Trygve Skau og Stein Torleif Bjella. - Det er altså i dette landskapet han nå har funnet sitt hjem.

Han har på mange måter kommet hjem. Derfor er også den første låta han gir ut på sitt eget plateselskap Vesuvian Records og under eget navn kalt "Kommet Hjem".

Med seg på låta har Aleksander denne gjengen her:
Jørgen Amundsen - Gitar
Eivind Kløverød - Trommer
Halvor Janner Røed - Tangenter
Olav Kristensen – Bass

"Kommet Hjem har en flott tekst, en nydelig melodi og som vanlig fra Aleksander; en vokal i toppskiktet. Gitaren til Jørgen sparker og slår der den skal og ramler inn med smektende toner der den skal. Resten av lydbildet fylles strålende ut av Eivind på sine trommer, Halvor Janner Røed sitt orgel svever over vannene og Olav Kristensens bass låter akkurat sånn en bass skal.

Miksingen har Georg Storhaug gjort og mastringa er gjort av Ronan Chris Murphy som vel har hatt finga sine borti både King Crimson og Bruce Springsteen.På spørsmål om hvordan i all verden en bortgjemt musikkmann i Vestfossen får napp hos folk i den divisjonen svarer Aleksander: Eivind Kløverød! - Så da lar vi den ballen ligge der nå, og tar den opp igjen ved en senere anledning. For med det svaret er vi jo fortsatt i Vestfossen.

Nå kan vi heller vente på neste låt som kommer i slutten av august. Den har jeg fått høre og publikum har en skikkelig godbit i vente. Den er betydelig råere i kantene instrumentalt, mens Aleksander selv ligger å vaker stemmemessig i et lavere leie enn vanlig. Og aldri tar av. Men bare ligger der rolig å nærmest kuler'n, mens det sparker å slår i gitarer, trommer, orgel og bass. Og det oste en skikkelig rocka utgave av Stein Torleif Bjella da jeg fikk høre "Fire på kilo'n". Det var rett og slett fett! Fett nok!

Jeg vet ikke hvor mange låter Aleksander har skrevet. Han vet det vel knapt nok selv. Men han sier at han antagelig på en eller annen måte nå har knekt en kode, som gjør at han tør stå inne for det han gjør. Han er rett og slett stolt av det. Og spør en meg så er svaret at det har Aleksander all mulig grunn til å være. Det er tekster som gjør at en lett kan kjenne seg igjen, selv om de har sitt utgangspunkt i Aleksanders liv og historie så langt. Og det er jo egentlig det som er kunsten; å skrive så folk kjenner seg igjen. Noen og enhver av oss har vel måttet stoppe litt på grunn av kvist og steinrøys. Både i skauen og i livet... og lurt på om vi gikk rett vei eller om vi gikk oss vill.

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. 28 august leverer denne gjengen en ny knall sak!Så kommer det i følge Aleksander en eller to singler til før jul. Planen er at det hele ender i et album utpå vårparten. Første mulighet til å høre denne gjengen live blir trolig i Vestfossen kirke 18. oktober. Da skal låtmaterialet for første gang testes på publikum. Aleksander er strålende fornøyd med mottagelsen "Kommet Hjem" har fått, men klarer ikke å skjule at han er svært spent på fortsettelsen. Ikke så unaturlig det kanskje. Noen og enhver har vel vært spent på hva som skjer da. Når en kommer hjem mener jeg. Men du kan ta det med ro Aleksander. I det musikalske hjemmet du har nå, har du og mannskapet ditt plassert dere godt! Og plassert dere for å bli!

Her er den: Aleksanders debutsingle "Kommet hjem"

John Hiatts "Have a little faith in me" er fra hans skive "Bring the Family" som kom i 1987. Den er etter hvert spilt inn av en haug andre artister og er med i en rekke filmer.
Jeg har hatt den store gleden å treffe Hiatt to ganger. En gang i forbindelse med skiva som denne låta er henta fra og den første gang et par år tidligere. I 1985. Den gangen var han litt forsinka, så det kom en annen kar og sa fra om det. Det skyldes "garantert" at han hadde trøbbel med å våkne denne dagen. Var en heftig periode i mannens liv. Med masse stoff og alkohol. Mannen som kom presenterte seg som George Martin, - jeg skjønte ikke hvem det var. Synes det ligna, men trudde liksom ikke helt på det. Siden Hiatt var forsinka mente George at jeg kunne intervjue han! Du snakker om å skjelve i buksene. Trudde engelsken min var dårlig og frykta det verste... men det gikk bra med beroligende ord fra Sir George Martin. Trivelige karer begge to. - Og sånn gikk no' dagen som musikknerd hos Radio 7 i Oslo. (Club7/Sardines)
- Søndag fikk jeg altså høre vestfossingen Aleksander tolke låta, aldeles strålende pakka inn av Jørgen og Vetle! Femmenalt!

Som ei bru over mørke bølger

Aleksander Kristoffersen har etter hvert skaffet seg et navn i musikkmiljøet og han har lang erfaring i det å lage stemning med kassegitar og sang. Søndag inviterte han til konsert i Vestfossen kirke. Og de nesten 200 som var i kirken fikk en opplevelse de sent vil glemme. Det ble ikke bare «Tears in heaven» denne kvelden. Det var tårer blant publikum også. Så vakkert og stemningsfullt endte det hele.

Aleksander hadde med seg gitaristen Jørgen Amundsen og perkusjonisten Vetle Hæg Nymoen. Svært dyktige musikere som utviste et flott og strålende samspill, og sangene og stemningen de skapte gjorde godt langt inn i en rusten sjel. Trolig også hos de ikke fullt så rustne!

La det være sagt med en gang. Det spirer og gror godt på musikersiden i distriktet. Aleksander har denne anmelderen vært klar over lenge, og der blir det vel feil å si at det spirer og gror, men de to andre er relativt nye og unge. Vetle Hæg Nymoen har jeg hørt før og hørt om en stund, men Jørgen Amundsen var for meg et ubeskrevet blad. Det er han ikke lenger. Han trakterte sine gitarer med nennsom og stø hånd og sammen med Vetle pakket de to kveldens låter glimrende inn rundt Aleksanders kassegitarer, munnspill og flotte stemme.

Konserten startet med Trygve Skaug sin «Gi meg nåde», og med den ble egentlig stemningen for resten av kvelden satt. Det var nydelig. Så fikk vi i rask rekkefølge låter fra blant andre Madrugada og Wenche Myhre før jeg plutselig tok meg i å tenke på Johny Aasgaard. Hvorfor lurer du sikkert på da. Svaret ligger i dagen. Kvelden før hadde jeg vært på hans konsert på Folkets Hus og hørt gitarspill av en annen verden. Tanken kom da Jørgens fingre begynte å løpe på Marius Müller sin «Engel». Alt stemte. Aleksander stemte. Og Vetle stemte. Lyden stemte også. Og ansvaret for den denne kvelden hadde Mats Nedberg. Stemte kan en trygt si at det gjorde på CC Cowboys låta «To hjerter & en sjel» også, for ikke å snakke om Eric Clapton sin «Tears in heaven».

Torsdag legger denne trioen turen innom biblioteket i Hokksund. Etter konserten i Vestfossen har jeg skaffet meg billett. Det bør du også gjøre. Da får du trolig høre praktfulle versjoner av Henning Kvitnes sin flotte «Under vår velstands tre», «Sound of Silence», Blå salme, U2 sin "One Love", Sivert Høyem sin "Prisoner of the road", og John Hiatts praktfulle «Have a little faith in me». Femmenalt spilt og sunget i Vestfossen søndag kveld.

Detta bar som «Ei bru over mørke bølger», Bridge over troubled water.

Som også var avslutningsnummeret. Så husk biblioteket torsdag kveld.

For musikkelskere burde det nesten være straffbart og ikke stille der!

Her finner du albumet mitt fra konserten: http://www.torkennethtalmo.com/445012118

 

Siste låt ut under kirkekonserten var Simon/Garfukel sin "Bridge over troubled water" som på norsk har blitt til: "Som ei bru over mørke bølger".

Aleksander og co. åpna kirkekonserten med denne låta av Trygve Skaug.