Norge trenger et nytt parti i sentrum som setter mennesker og bærekraft først

Artikkelforfatteren Geir Lippestad er styreleder og nasjonal talsperson for Partiet Sentrum.

I dag regner vi mer enn gjerne på verdien av et menneskes liv. Hva koster mennesker som står uten arbeid? Hva koster flyktninger? Hva koster mennesker med nedsatt funksjonsevne for landet vårt? Hva koster det at eldrebølgen kommer? Jeg mener det er på tide å snu regnestykkene på hodet.

Hva gjør det med livsgnisten til en eldre person å bli del av en bølge som velter innover oss? Hva gjør det med ungdommer som sliter med å komme inn på skole eller i jobb. Er det noen som regner på kostnaden av å føle seg mislykket? Hvordan kan vi forvente at mennesker skal være motiverte til å delta i samfunnet når de samtidig får høre at de ikke er norske? De røde tallene ville lyst kraftig i et diskrimineringsregnskap.

Behov for fellesskap

Kostnadene det bør regnes på, er hva det medfører at menneskene mister troen på fremtiden og hverandre. At vi mister tryggheten og medmenneskeligheten når vi har behov for fellesskapet. Hvilke utgifter vi får dersom tilliten mellom oss mennesker i Europa blir borte.

Norge trenger et nytt parti i sentrum. Et som setter mennesker og bærekraft først når politikk skal utformes.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, stoppe klimaendringene og ta vare på det biologiske mangfoldet.

Polarisering

Vi ser kraftige tendenser til polarisering i samfunnet. Mennesker og grupper settes opp mot hverandre. Historisk sett har de viktigste strømningene i europeisk historie vært solidaritet, nestekjærlighet og toleranse

Disse verdiene blir i dag utfordret av populistiske og innvandringskritiske stemmer. Dette er politikk og retorikk som bidrar til hat, radikalisering og ekstremisme.

I USA har vi en president som representerer alt det vi ikke ønsker oss, og som ikke kan love en fredelig maktovertagelse dersom han taper presidentvalget i november.

Hat og maktbegjær

Da jeg gikk i 8. klasse på Hauketo ungdomsskole på 70-tallet, leste vår samfunnsfaglærer høyt for oss i timene. Den boken jeg husker best, er «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz. «Boken handler om jødeutryddelsen» og skapte stor debatt i klassen.

Vi forsto at hat og maktbegjær kan få ledere til å utføre grusomme handlinger. Det vi ikke greide å forstå, var hvordan et helt folk kunne snu seg bort fra de grusomme menneskerettighetsbruddene som skjedde rett foran øynene deres.

Hvorfor var det ingen som sa ifra? Hvorfor var det ingen som ble sinte? Var alle redde?

Det var godt å finne bøker fra samme tidsepoke om motstandsfolk både i Tyskland og resten av Europa. Folk som ofret egen sikkerhet for å skjule en familie på loftet eller utstede falske papirer så en ung mann eller kvinne kunne reise til et trygt sted.

Millioner døde, men noen ble reddet. Et bevis på at menneskelighet spiret i en absurd tid. Det ga oss helter, troen på mennesker og at vi alle sammen har en ukrenkelig verdi uansett hvem vi er og hvor vi er født.

Møter barrierer

Altfor mange opplever i dag barrierer i utdanning, arbeidsliv og fritid. Når vi regner på kostnader, rettes søkelyset mot individet, og vi behandler individet som et problem. Individet som koster samfunnet noe.

Hva gjør det med en jente i begynnelsen av tjueårene å være en del av 100.000 funksjonshemmede mennesker som ønsker å jobbe, men ikke blir satset på? Alt hun hører er hva hun koster samfunnet eller at hun kanskje ikke skulle vært født.

Vi må bygge ned samfunnsskapte barrierer. Det er ikke gutten i rullestolen som er problemet, men at vi ikke har styringsmekanismer som sikrer at samfunnet blir universelt utformet. Trappen er problemet, ikke gutten. Det er ikke de eldre som er problemet i den digitale utviklingen. Utfordringen er at ingen stiller krav til brukervennlig teknologi.

Om vi ikke tenker på sosial bærekraft i den teknologiske utviklingen av samfunnet, vil vi om få år oppleve at digitaliseringen blir en hovedårsak til økte forskjeller mellom mennesker i Norge.

Verdien av medmenneskelighet

Noen har regnet på at det er dyrt å hjelpe. Noen sier vi ikke kan hjelpe alle.

Dermed er det altså ikke Norges ansvar å bidra til relokaliseringen av dem som sitter i  flyktningleirer på de greske øyene. Har noen regnet på verdien av medmenneskelighet?

Har noen tenkt på hva det gjør med oss som medborgere på det europeiske kontinent, når vi snur oss bort fra mennesker som lever i akutt nød på en branntomt, forfulgt, hatet og uønsket i Moria-leiren?

Motstandsfolkene under krigen var veldig klar over at de ikke kunne redde alle, men de forsto veldig godt at å redde noen ga håp om en bedre tid for alle.

Vi har et ansvar for våre medmennesker, og det stopper ikke ved landets grenser. Jeg ser med bekymring på utviklingen i Europa, hvor landene er mer opptatt av å beskytte sine grenser enn å beskytte mennesker.

Det kommer et historisk lavt antall mennesker til Norge for å søke asyl, og vi har både plass og kapasitet til å bidra mye mer offensivt enn vi gjør i dag. Vi kan både hente flere fra flyktningleirer på vårt eget kontinent, og vi kan forplikte oss til å ta imot flere kvoteflyktninger årlig.

Aktive og kapitalsterke eiere

Aktiv næringsutvikling er helt avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Vi må sikre lønnsomme og trygge arbeidsplasser også for kommende generasjoner. Det blir altfor enkelt å snakke om at det grønne skiftet kommer.

Norge er et lite land. Skal vårt næringsliv greie å omstille seg til å produsere produkter som verden vil etterspørre i fremtiden, er det helt avgjørende at stat og kommune er aktivt med på lag.

Næringslivet trenger aktive og kapitalsterke eiere. Det trenger kunder som vil ta risikoen ved å delta i kostbare innovasjonsprosjekter, og det trenger klare definerte næringsområder Norge skal satse på i fremtiden. Stat og kommune er viktige på alle disse områdene.

Bare med denne type aktivt eierskap, investeringsvilje og tydelig næringsstrategi for landet vårt, vil vi være trygge på at ny industri vil vokse frem i takt med den endrede etterspørsel. Det handler enkelt sagt om å tørre å være like dyktige som oljealderens helter, men denne gangen velge produkter som også sikrer at fremtidige generasjoner har en plass på kloden vår.

Kronikken har stått på trykk i Aftenposten.

Vi elsker hårete mål! Vårt mål er ikke å bli et lite parti.
Vi har en lang vei å gå med å utvikle politikk og med å lage planer som kan realisere det samfunnet vi ønsker oss.
Vi håper flest mulig blir med å går den veien.
Vi er det nye sentrum.
Vi vil føre folk sammen og skape klok, helhetlig politikk.

Vårt politiske prosjekt

Sentrum er et blokkuavhengig sentrumsparti. Vi legger FNs bærekraftsmål og menneskerettserklæringen til grunn for utforming av all politikk. Vi henter inspirasjon fra fellestrekkene i sosialdemokratisk, kristendemokratisk og kristensosialistisk tenkning.

«Leave no one behind»

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, stoppe klimaendringene og ta vare på det biologiske mangfoldet. Våre politiske handlingsplaner vil ta utgangspunkt i disse. FNs bærekraftsbegrep må legges til grunn for all politikkutforming: sosial, økonomisk, klima- og miljømessig bærekraft. Det må legges til rette for en utvikling som respekterer naturens bærekraft og som kommer dagens behov i møte uten å ødelegge for kommende generasjoner.

Til grunn for bærekraftsmålene ligger det en fordelingsmessig forpliktelse uttrykt i den overordnede målsetningen om «leave no one behind». Dette innebærer et særlig fokus på at utsatte eller sårbare grupper i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt, skal få det bedre.

En forutsetning for å lykkes med en omstilling til et bærekraftig samfunn er at innbyggerne har kunnskap og holdninger som bidrar til å endre livsstil og politikk. Vi vil derfor utruste og videreutvikle forsknings- og utdanningssektoren med vekt på å bidra til å skape et bærekraftig samfunn. Vi er avhengig av at sivilsamfunn, miljøbevegelse, fagbevegelse og næringsliv samarbeider med offentlig sektor om å forme en bærekraftig fremtid.

Norge er et vidstrakt land. Geografi og ulik befolkningstetthet krever ulike løsninger. Det grønne skiftet må skje ut fra regionale forutsetninger og premisser, med mål om at hele Norge omstilles til et bærekraftig samfunn.

"Våre grunnleggende samfunnsverdier er under press.
En av de viktigste strømningene i europeisk historie er toleranse for mangfold og forskjellighet.
Disse verdiene blir i dag utfordret av populistiske og innvandringskritiske stemmer.
 
Ansvaret for andre mennesker stopper ikke ved landets grenser.
Vi har et ansvar for å bidra til å bedre livssituasjonen for mennesker i andre deler av verden gjennom bistand og internasjonalt samarbeid. Dette inkluderer et ansvar og en grunnleggende åpenhet for å ta imot mennesker på flukt.
 
Flere må få mulighet til å delta i arbeidslivet.
Samfunnets viktigste oppgave er å legge til rette for arbeid etter evne. Det vil utløse en større verdiskapning i hele landet.
Papirløse må også gis mulighet til lønnet arbeid i Norge".
 
Alle har rett til et liv i frihet og rett til å elske den man vil.
Derfor må vi bygge ned barrierer som holder mennesker nede,
for eksempel gjennom negativ sosial kontroll.
Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet har økt risiko for å bli utsatt for vold, som avvisning og utstøting av familier og fellesskap".
 
Her finner du nettsiden: https://www.partietsentrum.no/

Folk til Sentrum

Artikkelforfatteren Nina Solli er 2. nestleder i Partiet Sentrum

En vanlig høstdag i 2020 kommer meldingen få ventet: Et nytt parti i norsk politikk – Partiet Sentrum. Trengs det?

De fleste partier i Norge har lang historie. Til og med partier som beskrives som unge, begynner egentlig å bli ganske gamle. Partiene har startet på grunn av noe – eller som en reaksjon på noe. Tilhørighet til organisasjoner og saker kunne være avgjørende. Tidsbildet på starttidspunkt var styrende for mål, ideologi og plassering.

Etablerte kulturer har dyp innflytelse. I høst har vi vært vitne til hvor mye organisasjonskultur kan ha å si for interne prosesser og nominasjoner – og dermed også politisk arbeid. Et nytt parti har mulighet til å etablere en organisasjonskultur som er i takt med det samfunnet vi lever i.

Et nytt parti har unike muligheter: Å bli noe annet. Å bidra til å løse utfordringene vi har nå og fremover, uten å være bundet av det vi mente for 130 eller 30 år siden.

Partiet Sentrum vil ta tak i våre felles utfordringer fremover. På tvers av gamle og etablerte skillelinjer som høyre og venstre, rødt og blått, kristen og ateist, kan vi stå sammen og jobbe for å nå mål vi alle faktisk er enige. Som FNs bærekraftsmål. Som at Norge fortsatt skal være et godt og trygt land å bo i med kvalitetsstempelet små forskjeller. Som at mennesker skal få bruke sine evner og egenskaper på tross av personlige utfordringer og funksjonsnedsettelser. Som at alle skal få leve et liv i frihet uten samfunnsmessige barrierer og kulturer som holder nede. Som at respekt, empati og tillit kjennetegner holdningen vi har til hverandre.

Sentrum vil ta opp kampen mot populistiske og innvandringskritiske strømninger, og politikk og retorikk som bidrar til hat, radikalisering og ekstremisme.  Vi vil være blant de som reiser seg når våre grunnleggende humanistiske verdier blir tråkket på. Sentrum vil være et parti som sier velkommen til mennesker som lever i uverdig forhold i flyktningleire. Norge har kapasitet til å ta imot langt flere enn 50 fra de greske flyktningleirene. Det har også et stort antall ordførere og kommuner gitt beskjed om til regjeringen.

Jeg ønsker det nye Partiet Sentrum velkommen. Jeg har følt meg partiløs siden jeg forlot KrF. Jeg har savnet et parti som går i front for å ikke sette noen tilbake – som samler oss under felles verdier vi gir forskjellige navn: humanisme, solidaritet og nestekjærlighet.  Som uredd setter mål for at fremtidig vekst må gi både økonomisk, sosial samt klima- og miljømessig bærekraft. Vekst og velferd kan ikke bare måles i høyere økonomiske verdier.

For ganske nøyaktig to år siden gikk Knut Arild Hareide foran og pekte på mulighetene som kunne ligge i et samarbeid sentrum-venstre. Han mente at et slikt modig valg ville gi en ny og kraftig dynamikk i norsk politikk. Og vi så et engasjement i politikken på tvers av partilinjene vi sjelden eller aldri har sett.

Partiet Sentrum tar arven fra Hareide videre som et blokkuavhengig sentrumsparti. Det er jeg glad for å kunne være med på.

Innlegget har også stått på trykk i Fedrelandsvennen

Difor treng Noreg eit nytt sentrumsparti

Artikkelforfatteren Kristofer Olai Ravn Stavseng

Vi bur i eit av dei beste landa i verda, i den beste tida i historia. Det betyr ikkje at vi kan kvile på laurbæra. Det betyr at vi har dei beste føresetnadene for å skape eit endå betre samfunn. Ikkje berre for oss som bur her i Noreg, men for heile verda. Difor treng vi Partiet Sentrum.

Eg trur det er mange som er trøytte av den vanlege måten å snakke om politikk på, og den vanlege måten politikarar snakkar forbi kvarandre og ikkje svarer på spørsmål frå både folk og journalistar. Eg trur folk er lei av å ikkje bli lytta til, å ikkje bli tatt seriøst og at dei som sitt med makta ikkje er opptatte av det folk uroar seg for heime hos seg sjølv og ute i verda. Måten å tenke politiske løysingar på og måtar å snakke om politikk er noko Partiet Sentrum ønsker endre. Vi har stor tru på samtalen. Vi har stor tru på at vi i fellesskap kan finne gode løysingar. Difor vil vi finne saman, frå kvar vår kant – i sentrum. Der kan vi møte kvarandre og snakke med innestemme om dei viktige spørsmåla som vil definere oss for all ettertid.

Partiet Sentrum tar utgangspunkt i FNs berekraftmål. Dette kan ved første augekast verke litt diffust. Men vårt poeng er nettopp at ein må konkretisere kva desse måla skal bety for Noreg og verda. Eit døme på dette er klimakrisa, som er vår tids største utfordring. Partia kappast om å sette ambisiøse mål for å kutte i Co2-utsleppa. Dei fleste ser nok at tiltaka ikkje svarer til festtaleretorikken. Samstundes må vi ha noko å leve av. Alt kan ikkje bli løyst med teknologioptimisme. Vi må skape noko, vi må bygge, vi må handle, kjøpe og selje. Og vi må gjere det på ein måte der rå-kapitalismen ikkje rår og som ikkje øydelegg for livsgrunnlaget vårt. Difor foreslår vi sterkare statleg eigarskap i nye, grøne næringar. På denne måten kan vi brødfø oss sjølve, få ned utsleppa og målbere utviklinga vi ønsker gjennom felles eigarskap og styring.

Vi må trappe opp kampen mot utanforskap. Det er altfor lett å sjå utanforskap som noko som handlar om nokre få individ på «utsida». Det kunne ikkje vore lengre frå sanninga. Utanforskap er alle barn som blir mobba, alle elevar som droppar ut av vidaregåande opplæring, alle 104 000 menneske med nedsett funksjonsevne som ikkje får jobbe. Det er dei som blir utsett for rasisme, og dei som lever under negativ sosial kontroll. Og mange andre. Det er deg og meg når vi av ulike grunnar ikkje står trygt i ei gruppe vi vil eller burde høyre til, når vi er ein stad der vi ikkje kan gi alt vi har å gi. Slik treng det ikkje vere. Når samfunnet reelt sett berre tar omsyn til éin type menneske, går det utover mange. Vi må tenke nytt kring korleis vi kan skape eit samfunn for alle, der vi bygg ned menneskeskapte barrierar som hindrar likeverdig deltaking.

Utanforskap må også sest i eit globalt perspektiv. Det finst ingen god eller legitim grunn til at menneske skal leve i fattigdom. Dette er eit spørsmål om prioritering, vilje og god planlegging. At krefter i Høgre vil kutte i norsk bistand, er eit skummelt signal. Vi har nok av parti som vil sette Noreg først, utan å tenke på omverda. Det finst nok av parti som vil stenge grensene, òg for dei som treng det mest. Det finst nok av dei som har interesse av polarisering. Partiet Sentrum er ein reaksjon på at stadig meir ekstreme krefter tar plass i samfunnet, der målet er å splitte i staden for å samle.

Vi har ein veg å gå med å utvikle politikk og lage planar som kan realisere det samfunnet vi ønsker oss. Vi håpar at flest mogleg vil vere med å gå den vegen. Vi er det nye sentrum. Vi vil føre folk saman og skape klok, heilskapleg politikk.

 

Her finner du nettsiden: https://www.partietsentrum.no/

Difor treng Noreg Partiet Sentrum

Artikkelforfatteren Dag Sele er styremedlem i Partiet Sentrum.

Framtida er like viktig som notida, og dei andre er like viktige som oss.
 
 
Sjølv om du ikkje finn noko parti du vil stemma på, treng du vel ikkje starta noko nytt? Det er så.
 
Men kva om det viser seg at det er mange som saknar eit reelt blokkuavhengig sentrumsparti og politiske samarbeid som ikkje øydelegg for dei som kjem etter oss? Kva om viljen til å tenkja like mykje på dei andre som på oss sjølve, og viljen til å klara seg med litt færre materielle gode, er større enn mange av dagens politiske parti synest å tru?
 
Kva om lengten etter politikarar som bygger bruer, og som kompromisslaust tek avstand frå dei som driv med polariserande og splittande retorikk, er større enn mange av dagens politikarar trur? Då treng Noreg eit nytt parti.
 
Me treng eit parti som først og fremst søkjer berekraftige løysingar, og som lyftar verdisaker som likeverd og mangfald, sosial rettferd og miljø- og klimapolitikken. Me treng eit parti som lyftar den uendelege verdien alle menneske har, og som samtidig konsekvent tek avstand frå politikk og retorikk som ekskluderer folk, ut frå ulike former for merkelappar.
 
Me treng ikkje minst eit parti som på den eine sida vil ha fellesskapsløysingar og ein skattepolitikk der folk bidrar etter evne, samtidig som dei på den andre sida veit å verdsetja variasjon, frivilligheit og ideelle organisasjonar.
 
Eg ønskjer meg eit parti som seier ja til å hjelpa så mange me kan klara, og ikkje så få me må når ein flyktningleir står i brann i Hellas, utan frykt for å mista veljarar til Frp. Eg ønskjer meg eit parti som tør å setja djerve klimamål, utan frykt for kva LO meiner. Og eg ønskjer meg eit parti som snakkar om skeive sine rettar, utan frykt for kva dei kristenkonservative vil seie.
 
Samtidig ønskjer eg meg eit parti som ser trusfridom og religionen sin plass i samfunnet, som ein styrke og ikkje ein trugsel.
 
Skal veljarane i stortingsvalet 2021 kunna velja eit parti som kombinerer desse prioriteringane, treng Partiet Sentrum 5000 underskrifter som seier at dei ønskjer eit slikt tilskot til partifloraen. Og me treng dei før nyttår!
 
Du treng ikkje bli medlem. Du treng ikkje eingong stemma på partiet når så langt kjem. I denne omgang treng du berre støtta tanken om at landet treng eit slikt parti.
 
Det er lett å tenkja at dette er eit prosjekt det vil vera vanskeleg å lukkast med. Men jo fleire som blir med, jo lettare er det. Kan me saman klara å skapa ei masserørsle av folk som konsekvent set kampen for framtidige generasjonar, for dei fattige i verda og for dei som av ulike grunnar fell utanfor, over kampen for særinteresser og grupperingar i eitt av dei rikaste landa i verda.
Ja, det trur eg! Lat oss samlast i sentrum!
 
Innlegget har stått i Bergens Tidende

Partiet Sentrum er ikke KrF 2.0

Artikkelforfatteren Kristin Walstad.

1. nestleder i Partiet Sentrum

Det er hva det tros- og livsynspolitikken betyr i praksis. Det livssynsåpne samfunn tar utgangspunkt i mangfoldet vi alle er en del av. Retten til å tro eller la være. For at et demokrati skal fungere, er det viktig at de som bor i samfunnet deltar i politikken. Da må de politiske partier være åpne for medlemmer med ulik tro og livssyn.

Vi har fått spørsmålet: Er Sentrum et parti for «de kristne»? Jeg skal forsøke å besvare det i dette innlegget.

Gud og politikk

Henrik Syse sier i sin bok Det vi sier til hverandre at det er et svært tett forhold mellom kampen for et fritt samfunn og troen på Gud. Gudstro er nettopp det som overskrider politisk makt, sier han. Det går langt utover det vi kan vedta her på jord. I siste instans handler det om det enkelte menneskets tilhørighet og livsmening. Det enkelte mennesket står fritt til å finne denne tilhørighet og livsmening uten begrensninger pålagt av en mektig stat.

Og jeg vil si «uten begrensninger pålagt av et politisk parti». Sentrum er et livssynsåpent parti som baserer seg på de kristne og humanistiske verdier. Da er det opp til det enkelte menneske å vurdere hvilket parti som underbygger ens livsmening.

Kjell Magne Bondevik har i flere taler referert til en tretrinnsmodell som uttrykker veien fram mot praktisk politikk innenfor rammen av partiet KrF. Trinn en består av grunnverdier som hentes fra Bibelen og kristendommen. Trinn to er den kristendemokratiske ideologien, og trinn tre: den praktiske politikken.

Bærekraft er viktigst for oss

Partiet Sentrum er ikke KrF 2.0. Sentrum tar utgangspunkt i flere ideer og interesser enn det kristendemokratiske. Sentrum tar først og fremst på alvor at vi står i en klimakrise og at samfunnsutviklingen viser alvorlige tegn til polarisering og voksende utenforskap. Derfor er det bærekraft som er vår hovedinteresse. Så langt har vi ikke klart å finne et «hjem» i en eksisterende politisk ideologi. Så derfor vil vi jobbe videre med dette i tiden framover. Kanskje resultatet vil bli en ny, politisk ideologi der bærekraft står sentralt.

Til grunn for FNs bærekraftsmål ligger det en fordelingsmessig forpliktelse uttrykt i den overordnede målsetningen om «leave no one behind». Dette innebærer et særlig fokus på at utsatte eller sårbare grupper i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt, skal få det bedre. Det er vårt DNA.

Klima- og miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft er grunnplanken for utforming av vår politikk. Dette er genuint, nytt og nødvendig for å levere de beste politiske løsningene for fremtiden.

Ikke et kristent parti

Vi vil derfor ikke kunne si at Partiet Sentrum er et «kristent» parti, slik mange har omtalt partiet De Kristne og KrF. Partiet Sentrum bygger på våre sentrale fellesverdier: demokrati, rettstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. Det er ikke noe parti som kan ha monopol på kristne verdier. De er fellesskapets verdier, forankret i Grunnloven.

Opplæringsloven er et eksempel på at det er bred enighet om at kristne og humanistiske verdier er viktige fellesverdier for det norske samfunnet: «Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.»

Menneskerettighetserklæringen art. 18 lyder: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Et blokkuavhengig parti

Sentrumsnavnet forplikter. Vi vil være blokkuavhengige. Vi er verken blodrøde eller mørkeblå, noen av oss kan være litt røde og noen kan kanskje være litt blå, men det viktigste for oss er det grønne og det medmenneskelige. Vi vil alltid støtte det regjeringsalternativet som best ivaretar kampen for alle menneskers verdighet, respekt for det enkelte menneske, kampen mot usosiale strukturer som skaper store sosiale forskjeller og kampen for kloden vår.

I sentrum protesterer vi mot blind tro på markedskreftene. Vi ønsker tillitt framfor telling. Vi vil ha politisk og demokratisk styring fremfor new public management. Vi ønsker også å videreføre den gode tradisjonen med at sentrum av norsk politikk fremhever den gjensidige nytten mellom by og land. Vi står midt i alliansen mellom byradikalere og motkulturene i periferien. Vi vektlegger verdien av motkulturene som har bidratt til solidarisk ruspolitikk, troen på at samfunnet bygges nedenfra og til rik språkpolitikk.

Partiet Sentrum er ikke et trossamfunn, men et åpent rom for alle de livene vi lever. Vi er et livssynsåpent parti som tar utgangspunkt i mangfoldet vi alle er en del av.

Her finner du nettsiden: https://www.partietsentrum.no/