11.november slapp Aleksander Kristoffersen oppfølgeren til debutalbumet. Og det har blitt et helstøpt ett!

Drøye to måneder etter releasekonserten på Fossesholm har nå endelig Aleksander Kristoffersen sluppet sitt andre album løs på folket. Albumet har fått tittelen "Vargtime" som også er navnet på en av låtene på albumet. Låten som avslutter albumet.

Vargtimen er et uttrykk som opprinnelig ble laget av Ingmar Bergman til filmen «Vargtimmen» fra 1968. Bergman forklarte det som «timen mellom natt og gry, da de fleste mennesker dør, hvor søvnen er dypest, hvor marerittene er mest livaktige».
La meg da si at du neppe vil få mareritt av å høre låtene på dette albumet.
Du vil nok heller ikke dø eller falle i søvn.

Aleksander har brukt tiden godt siden han slapp sitt debutalbum "Ei tid som har godt fort" i fjor.
Til oppfølgeren som ble sluppet på alle strømmetjenestene natt til i dag har han snekret sammen ni låter som kommer rett fra hjertet. Snekra blir litt feil. De er meisla i stein!
Og som på debutalbumet får vi være med på en fin musikalsk reise i Aleksander sin musikkverden.
En reise som også er en bekreftelse på at Aleksander har funnet sitt ståsted, sin musikalske plattform og ikke minst et såkalt musikalskt forfatterskap hvor de poetiske tekstlinjene strømmer mot deg i nærmest fri flyt.
Et album og ei reise som begynner med låta "Lav dis".
Standard og stemning settes for en drøy halvtime med ren nytelse i ord og toner.

Grått lys - stille vann
tida går - for en gammal mann.
Teller dager – ikke år
Veit godt hvor han står
Lav dis – gult løv
lang natt - mer sløv
sku rekt mer,
men hakke tid.

Lån meg tid tell det jeg sku gjort
tell å ordne detta fort
Vi ses jo snart igjen
Det ække lenge te min venn
Da skal jeg ta igjen det tapte
finne det vi skapte
gi tebake det jeg lånte
Når vinter går mot vår.

I fjor skrev jeg at Aleksander tekstmessig hadde kommet hjem. Og det hadde han jo på en måte. Nå har han på en måte flyttet fra oss igjen. Men han har tatt med seg vestfossingen i seg. Tekstene er mer allmengyldige. Heimstadsdikteren er i ferd med å bli verdensvant. Tekstene er lettere å kjenne seg igjen i for de som ikke er født og oppvokst i det som for Aleksander er verdens navle; Fossgata i Vestfossen. Han fortsetter med å meisle seg en plass i det musikalske landskapet rundt Ole Paus, Henning Kvitnes, Levi Herniksen, Trygve Skaug, Hellbillies og Stein Torleif Bjella.


Denne lille epistelen har fått tittelen; "Aleksander flytter ikke fjell, men leverer et helstøpt album". Egentlig et forsøk på et ordspill rundt låta "Flytte Fjell", som er ei lita perle i ord og toner.
Ei låt som nok handler om musikkbransjen, men som trolig noen og enhver vil kjenne seg igjen i...
"Det er alltid langt til toppen og stegan er for kort.
Målet ditt er tydelig, du må ikke gi opp!
Du må flytte fjell, men det er gjort før.
Om porten er stengt, bruk ei annen dør...
Så fortsette å klore til negla er vekk.
Ikke gi opp håpet, tenk neste trekk."

Aleksander ga ikke opp håpet etter det første albumet.
Og han har i hvert ingen grunn til å gi det opp nå!
Tekstmessig har han "modnet", og også tatt noen nye steg som låtskriver.
Jeg har nå hatt anledning til å høre albumet noen ganger og stadig vekk tar jeg meg i å tenke at Aleksander er en av disse tekstforfatterne som virkelig evner å se det store i det små. Noe den nye perlen "Krokus i et eggeglass" er et glimrende eksempel på.
«Jeg ga det første tegn på vår hvert år – Med ei lita barnehand –
Kjærlighet til mor fra en bitteliten mann – En krokus i ett eggeglass med vann».
En svært så rørende historie fra Aleksanders egen barndom. Fra min også – og kanskje fra din. Fremført med sjel, innlevelse og varme. Godt pakket inn i ord og toner.
Akkurat som resten av låtene på dette albumet som trygt kan kalles for helstøpt.
Alt svøpt inn av musikere som virkelig kan sitt fag.

Låtskriveren, poeten, dikteren, sangeren eller artisten Aleksander Kristoffersen har i disse ni nye låtene hentet ut det beste i seg og levert et oppfølgeralbum det oser kvalitet og respekt av.
Alene har han jo ikke vært for å få det til. Og som rundt det første albumet sier Aleksander at dette overhodet ikke hadde vært mulig uten de flotte musikerne han har med seg. De er til stor hjelp under "videreforedlinga" av rare skisser og utkast som han selv sier. Med seg på denne innspillingen har han Eivind Kløverød, Freddy Holm, Jørgen Amundsen, Olav Kristensen, Halvor Janner Røed, Arvid Henning Nordheim, Catharina Janner Røed, Elin Kristoffersen og Lise Backstrøm. Miksingen har Georg Storhaug stått for og Ronan Chris Murphy har mastret albumet.

Har lyst til å avslutte med Aleksander sine egne ord:
"Det er alltid langt til toppen og stegan er for kort.
Målet ditt er tydelig, du må ikke gi opp!
Du må flytte fjell, men det er gjort før.
Om porten er stengt, bruk ei annen dør...
Så fortsette å klore til negla er vekk.
Ikke gi opp håpet, tenk neste trekk."

Tenk neste trekk Aleksander! Tenk et nytt album!
Tenk flere "Tusenmetere"
Tenk å "Flytte fjell".
Tenk å flytte fjell i akvarell!
Tenk en varde på en topp og et merke i en stein!
En sti som viser vei til ukjent land!
Høye fjell som drar deg fram, blant myr og stille vann.
Du jobber deg fram fra stein tell stein.
En rastløs kropp vil snart finne ro.
Med et sekk full av minner og et kart som viser vei'n.
Veien til Kongsberg Musikkteater i februar 2023.

Her finner du albumet på Spotify – Vargtime

(publisert her 11. nov. kl. 07.40)