Kulturhovedstaden Vestfossen

del 1

 

 ”Nå går’e over alle støvleskaft, ja over stokk å stein me”. 

Ja, det var det nabo’n sa, da vi slo a’ en prat her forleden.

Jæi klarer itte detta lenger jæi, fortsatt’n.

Og han var helt i hundre! Nesten opp mot tusen. Ja helt opp mot 2004.

Jeg måtte bruke flere minutter på å roe karen ned.

Men tilslutt kom det. Det han syns var så ille.

-Det gåkke an å bo i en stiftelse, såpass skjønner’u vel du å, sa’n. Sjøl om’ru innimellom virker som en kulturfreak, ja nesten som en åndssnobb. Vi har nok blitt en del av galskapens akse sa’n videre, før han ettertenksomt litt spørrende la til:

akse – merkelig ord – jæi trukke jeg helt har skjønt hva det betyr for’no i dag – men Bush og Barstad prater my om det. Åsså tru’r jæi jaggu mæi at dem har en sånn akse liggandes borti Hokksunn en plass. Trur jæi fekk me mæi at det sku værra no sånt på andre sia ælva – fra kæmpingen og mot Hellefossen.

- trur han derre råmann borti kommun kallte re for kulturakse… Veit du no om det?…

Jeg fikk ikke anledning til å svare for nå var nabo’n i gang. Så nå rant det flere ord

ut av munnen hans i sekundet enn det renner liter vann i samme periode i Vesfossælva.

   Det har værrt møte, sa’n, dem har jaggumeg vedtatt at Vestfossen er en stiftelse. Dissa gærningane med døde mus på glass, dikt- skrivere med ord som er satt sammen av bokstaver i feil rekkefølle. Ja dem hadde møte hær om da’n. Ja dem var visst der dissa gærningane i grenseutvalget åsså. Dem som er så opptatt av fassongen på vindævva veit du, og at ungdommen må få Huset Vårres te bråkamussikk og tæggesone. Du snakker, dissa folka pluss

 

hu derre kulturgreia. Britt Helt Ung tru’r jæi hu hetter. Hu hadde visst skryti no grassat a’ han med musa på glass.

Akkurat som om det er der musa ska værra…

Men hu hadde asså skryti no’ grassalt av han fra Fiskum du veit. Må jo værra dæffra me det navnet. Trur’n hetter Morten te fornavn jæi. Men gløm nå det nå da. For’em vedtok at Vestfossen ikke er no’ sted lenger. Vi har blitt stiftelse. Så nå må vi nok godkjennes av Fylkesmann. For han godkjenner visst sånne ting.

Jæi kan nok like godt pakke å forberede mæi på å fløtta. Vil aldri bli godkjent der jæi veit du.

 

Det siste kullturarrangsjemange jæi var på - var nå sist manda – da var jæi på bingo’n. Det er kultur det! Å putte daue mus på glass kan jo alle klare. Å vinne på bingo’n derimot. Det er kunst det. Ække alle forunt å klare det nei!

Åsså har jæi vært på formidass-treff for oss litt opp i åra på Huset og i Kapellet. Ja nå har vi døfft om kapellet da sa’n. - Sånn at flere kan skjønne at det er kultur. Nå ska de hetta: ”Capel dè avlegs”. Franskt og flott – går nok hjem hos hu derre Helt Ung å han råmann Grå Stein, det serru….

 

Jæi lurer på om markèn er kultur for dissa jæi, å om dem syns at ungær som blåser i hønna sine er’e. Eller mannskore – det er gutta sine det. Dem sliter no’ frøktli, men får’em hjelp av hu derre kulturfyka ? Ær jokke no’ rart i  at dem sliter med rekrutteringa nei….. musa dems er jo hermetisert og lagt på glass.

Kanskje er’e nå blitt sånn  - trur’u - at du må værra en avdanka svensk prottestsanger og kommunist for å få spella på går’n te han dærre Kållbærn. Han Mikkel Vie var jo dær nå.

Nei før i tia da sang Bukken da – ikke på går’n – men det var tider det. Det var kulltur det!

 

Så tok nabo’n ei lita pause. Ei bitte lita ei – før’n fotsatte.

Du, sa han da, du – jeg trukke dem veit at det er forskjell på kunst å kultur jæi. Hær i byn ere jo en stor del a kultur’n å brenne sjøl. Oppe hos han derre Haug’en på Fredfoss brant dem jo brennvin for 175 år siden. Jæi kunnke se a’ avvisa at non av dem som driver med det var valgt inn i styret for stiftelsen. Å det syns jæi er dårlig. Det er jo kullturbasert næring de driver. Dersom atte dem hadde fått mulighet tel å leie a kommunen for ei krone, kunne vi kanskje åsså lagt inn klausul om hvem di skulle ha låv å sella tel.

Åsså tru jække at råmann har vært helt ærlig ovafor avvisa. Der sa’n at’n hadde leid ut Massebærje for ei krone. Sakke no om at han hadde leid bort den viktigste bettan av Huset, da nei. Men jæi har hørt at han Triste Dan har leid masskinromme au. Og det ska jæi si dæi at det ække for det at’n trenger det – men han trenger nøkkern te huset så’n får tilgang te dass.

 

   Men jæi har bynt å lure på om det er tenkt sånn nå at det bare er dem i stiftelsen som skal bo her, så det ække så farli kanskje. For der gåre vel helst i rødvin, lettmelk, brelett og fransk brød. Akkurat som om fransk brød er no’ nytt i bygda. Har hatt fransk brød i all ti vi. Ække for ingenting Villars hetter Villars.

Men jæi lurer fært veit du på hvor’em vil jørra ta oss. Men ha Morten fra Fiskum har jo en løsning på det da, men så gæli kan det vel ikke bli - at vi blir lagt på glass hele gjengen.

Men tilgang på glass har’n jo. Så mulig er’e vel. Han kan jo bare ringe opp tel Haugianerne,veit du. Dem blåser jo glass på helti… er jo så mye å blåse i… kunne sagt mye om det…

men du, nå må jæi viere jæi.

 –  jæi ska bort te hu hestekjerringa. Hu som ska te Australia å se dattera si ri i sommer. Er kulltur det å veit du… det å ri mener jeg…

 

 

Fortsettelse følger… dersom utviklinga ikke stopper

 

Med vennlig kulturhilsen:

 

Kulturbedriften

Total Galskap,

Kunst, Kultur og Helhetsforståelse ASABLKT

v/ Kulturattachè Total

avdelingen for målbalansert styring

3320 Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen

Norge, Noreg, Norway, Norwegen, Noruega

 

Kulturhovedstaden Vestfossen

del 2

 

”Du” sa nabo’n. Harru hørt det nye uttrøkket te råmann. Er ikke sikker sa jeg. Han har jo så mange fine ord og vendinger den karen. Er svær på ord han vet du, ja det fikk jeg også fram, før nabo’n avbrøt igjen.

”Det ska ei hel byggd tel for å oppdra en onge” - er siste skrik nå, sa’n da. Detta er jo helt bak mål fortsatt’n. Ær jokke råmanns ord heller. Ær vel no’ innvandrergreier. I hvert fall ær’e no afrikansk no.

Men hær har hele bygda prøvd å oppdra Frelser’n på Gommerud siden han bynte å krabbe i 1953. Å andre deler av bygda har prøvd å oppdra råmann. Drøyt 50 år har vi brukt – men har vi klart det – jæi er overbevist om at vi har klart det, i hvert fall har vi klart med Frelser’n - men det er så frøktli’ mange som mener’e motsatte.Og det er det jæi lurer på. Da kan dem vel heller ikke mene at det holder me ei hel bygd.

Men det er kanskje dæffår atte råmann åsså si’r at vi åsså må gi onga røtter å vengær. Men å ska du me vengær a’ hvis du ska værra i bygda for å oppdra folk.

 

Nei, vi må slutte å fly sånn. Vi får værra her vi – stelle med vårt – også i framtida. Åsså har jæi finni ut offer råmann si’r at barne og ungdomstid er et henterom, og ikke et venterom. Det er jo opplagt. Det er jo dæffor’e ikke er no venterom på stasjon lenger heller. Ungdommen hærpeserte jo det. Dem satt jo dær å venta i flere år dem… ikke på toget … men på at dem sku få no å jørra … måtte ha et sted å værra i mellomtida. Og i den tida venta rem… Men, så fant asså råmann den strøkne løsningen. Døp om rommet. Kall det for henterom!!!

Da fikk’n ungdommen det travelt. Ville jo ikke bli henta! Kunne jo resskere å måtte jørra no’! –  Men takka være råmann og dåpen hans fikk Nsb låst a’ rommet.

Kunne sakkt mye om dåp jæi nå veit du  - ett dronningemne med aner fra landsby’n Hokksunn blei jo døpt på lørran... Skrikærunge…orntli’ skrikærunge…

 

Men det var asså dette Nsb-rommet da.

Nsb har jo’kke bruk for no’ henterom dem. Dem som ska hentes kommer jo aldri for tidli’…

å dem som henter har jo me sæi egen bil å kan vente dær. Så nå står rommet der tomt og avlåst. Akkurat som ungdommen er sjøl, det veit du å – di er helt tomme og avlåste.

Dem som ska hente kan jo sveive innom en ta kunstutstillingane da, mens dem venter mener jæi. Den beste akkurat nå er vel den hos Jacobsen. Ær kanskje den som har hengt lengst åppe åsså. Sier nok litt om poppularriteten å det. Det eneste som irriterer mæi med utstillinga er at’n blir stengt for innsyn fra gateplan når sola kommer om da’n. Gardina blir dratt for, å det er for j….

Men nå er’e jo mange som gardina har gått ner for da…. Å dem er’e langt flere ta i landsbyen Hokksund enn det er her. Nå ska det samles inn penger tel blomster i landsbyn, sa nabo’n videre – Jeg begynte vel egentlig å lure på når han fikk tid til å puste – men jeg glemte det fort – for han tok pusten fra meg da han avslutta og rolig gikk videre.

Vi hakke no’ behov for å samle inn til det vi væit du – vi som er blomstrende planter alle sammen.

 

Jeg svimte nesten av – men han har jo rett….

 

Fortsettelse følger – dersom utviklinga ikke stopper.

 

Kulturhovedstaden Vestfossen

Del 3

 

 

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om boka til Svanaug og plata til Dagfinn denne gangen, men naboen nekter.

”Du ska vel ratt skrive om denna plata nå, men hær ære langt vikktire ting å skrive åm”.

Ja det var det han sa da han plutselig stod bak meg ved oppvaskkummen på tirsdag. Jeg hadde ikke hørt at han kom inn. Årsaken var altså Dagfinn Kolberg, plata hans og volumet. Før jeg fikk snudd meg så kom det; ”Fårr det ær skrive du skal nå! Å denna gangen ska jæi ha styringa. Jæi ække helt bli på dæi. Du kunne jo spørt om jæi ville bli sittert på det jæi har sakkt før! Liker ikke å bli utnytta sånn, så nå fåru betale litt tebake å!

 

Jada, jada, sa jeg. Men du har nå alltid sagt at du skulle ønske noen ville høre på deg. Jeg trodde dette var i orden. Du har da alltid sagt det du mener. Og du har sagt at du sier ikke noe annet enn det du kan stå for. Så noe stort problem er det neppe. Folk lurer visst litt på hvem vi er også sa jeg, og dro litt på smilebåndet.

”Detta kan vi skravle om sæinere. Legg fra dæi oppvaskbørsten, demp’n Dagfinn å finn fram penn å pappir- Fårr hær ska det skrives! Å nekter’n Roy å trøkke. Ja, da kan’n legge ner blekka si. Fårr det var vel dæffår at det ikke var no sist?

”Åsså du – det ække nøddvendi å skrive som jæi snakker. Skriv ordentlig, mann.

Ja, du hørte hva jeg sa. Ordentlig.

Jeg hører sa jeg. Men hvis det er så at du skal bestemme innholdet denne gangen, bestemmer jeg skrivemåten, så får vi heller diskutere hvordan vi seinere kan ta det…

   Å i svarte!  - Det var det første han sa da jeg aller nådigst tok han med inn skriverstua – Ære ikke ett norrmalt mennesk igjen a, sa han videre, da han oppdaget Pc-maskinen.

 

Te hælja er årets høydepunkt, sa’n. Detta ær vikktire enn marken å!

Det ær klart for knokkelkampen. Best i bygda. Da kommer rem dissa landsby-boera fårr å spella mot gutta vårres. Gutta fra hovestan!

Bønder i byn ville vel klanen sagt. Men hetter’e Hokksunn eller Eiker nå a?

Dem slo jo sammen alle laga i Eiker fårr no’n år siden fårr å slå oss, men jæi veit ikke om dem har gått tebake på det nå.

Spellær ingen rolle for mæi om dem kallere Eiker eller Hokksund.

Ække det som viser om dem kan spella eller ikke,veit du.

            Harru traktor å jå – håller du me HFK,

-        Harru øl å ær gla’ - håller ru med hovesta.

Ække helt bra den ennda, men jæi har’n klar om ett døin.

 

Dem ær på jole å dem fra Hokksund, veit du. Men dær vi dem ikke værræ lenger.

Nå vil dem spella fotball på kunsti grass nå.

En ting ska jeg si dæi – at ska vi ha en sånn fotballbane i kommun - så bør’n Anders Blåstjerne sørge fårr at den blir lakkt te hovestan og at dem varmærn opp åm vinteren med sånn fjærnvarme – som vi har hær i byn. Ligger langt foran lansbyn dær vi…

Ær jo både gammaldagse og modderne vi veit du.

Fotball ær visst gammaldags - å sånn fjærnvarme er modderne. Veit du forresten å mange fjærnsyn dem må ha for å fyre en sånn bane du?

- Hva sa du? Ja, det fikk jeg sagt, men han hadde ikke tid til å vente på svaret. Eller jeg rakk ikke å svare…

 

Du jæi va på møte om torsdan. Makan te barnehaga. Enda det bare var voksne dær. Ja, bortsett fra han Ranheimen fra Framfylkingen da. Ska dem krangle sånn om non 

kvadratmeter og non datamaskinær. Ja, da går jæi snart inn fårr å sella rønna.

Men ingen spørr mæi om det veit du.

Ja, du veit å fårr ei rønne jæi prater om. Huset. Var på møte, men skjønnte ingenting jeg. Det gikk på sånn dærre; Ædda Bædda, jæi har vært her lengre enn deg…

Åsså synns jæi det va dårli at det ikke var no ungdåmm i pannelet. Dær vare bare folkedansere dær…åsså a Bjørg fra partti og hu dærre kulturføyka fra lansbyn.

 

Da vare no’ anna på lørran. Men han dærre prekærn fra Røkkebærr vakke lite frekk.

Han spørte oss om når vi hadde skamma oss sist. Gåre an sånt a?

Den va på grensa synns nå jæi. Han hara vel ikke no med det han!

Åsså banna’n i kjerka veit du – når’n dro kjærkesaken inn i første mai-talen på Huset.

Tar sjanser nårn prater om det hos sossialista, veit du.

Men uansett: rellion og sossialisme er opium for fållke, spørru mæi. Ække no forsjell dær!

 

Ellers så ær’e nå det scher utåver. Ær vel ikke dag nå uten at det åpnes en ny utstilling!

Har lukta brent leire i disstriktet lenge. Jæi har lurt på åffer. Men har finni det ut nå. Galleri Møllabekken åpner ny utstilling te lørran. Folk brenner mye rart veit du, å dær ære ei Ingunn som ska stille ut brent leire i sommær…åsså ære visst ei som har farva no’ tøyfiller!

Går visst an å stille ut det å!

  

Jæi henter ræi jæi – fårr å værra sikker – sånn som før alle fottballkampa ifjol…

åsså tar vi me oss en dråpa vi ikke har brent a’ leire.

Fårr denna  hælja kan vi få me oss både fotball å kunst.

Kan bli lang denna hælja serru!

Om Vessfossgutta ikke tar innersvingen på åss da - å gir oss kunst dem au.

 

Fortsettelse følger – hvis utviklinga ikke stopper…..

 

”total”

Kulturhovedstaden Vestfossen

Del 4

 

”Nei nå orker jæi ikke mer. Nå fårru komma her. Nå drar vi him”.

Klokka var halv to, ja nesten to, og det var dagen etter dagen. Naboen hadde henta meg tidlig på morgenkvisten og nå var vi på utstilling.

Åpning på Galleri Møllabekken. Han hadde nok ikke den helt store dagen i dag, naboen. Vi var på fotballkamp kvelden før. Og det hadde helt tydelig tatt på mannen. Vi skulle også ha vært en liten tur i Hokksund, men i dag ville ikke naboen bevege seg på feil side av Jutebrua.

”Denna kvellen ødla sommern for meg. Å den har leita på skråtten, å ølagt hummøret.”

Det var det han sa da vi slukøret forlot Strandajordet på fredagskvelden.

”Det vara vell ikke no fotabllkamp vi var på, sier han om akkurat den. Kunne jo like gjerne stilt med det damelaget Ramm-Eiker hadde for tjue år sia. Nei, detta var skralle greier. Var helt anneledes før skjønner’u!. Da vare fotball da. Han vakke engang rund da, ballen asså.

Du, truru dem syns det ær flaut å gå runt nerri gatene her etter å ha tapt 4-0 for gutta fra landsbyn.

Åsså du, han ene av dem fra landsbyn a’. Han måtte jo ha sett feil på grastokken. Han stillte med skaut, eller vare lue?. Spiller ingen rolle det, men det var asså omtrennt tjue varmegrader.

Han trudde kanskje ikke det ville bli varnt nok om øra? Eller så vissten vell ikke atten hadde reist sydover fra landsbyn. Å te Eikers Parris.

”Trukke du bør skrive no om detta i den sprekken din i avisa. Dem kan bli så kjepphøye borti landsbyn. Men dem ære jo fra før, så det ække sikkert atte det blir no forskjell.

Men du: å jole kringkastingssjef Buttedal der’a – åsså han derre som samler inn peng te blomster borti dær; han dærre Kristiansen. Stivpynta å greier. Åsse satt dem inne på klubbhuset. Trur pinadø dem har blitt så store på det i landsbyn nå jæi at dem hadde leid klubbhuset vårres tel sånn derre vipp-lorrsje.

Jeg vet ikke helt om jeg skulle le eller gråte. Det har vært ett par harde uker for naboen. Og det både høres og synes etter hvert. For det første ble han veldig frustrert da han ikke fikk si sin mening i Egeren torsdagen før 1. mai. Han er av den formening at han fått lov til det, 

ja så hadde Folkets Hus vært sprengt både torsdagen og 1. mai.

 

Han trenger nok litt psykisk oppbacking for tiden, men det er jo helt håpløst å komme til med noen ord. Selv nå, som passasjer i hans bil og med han bak rattet, er det vrient.

Jeg får nøye meg med bare å være tilstede. Er visst bra det også!

”Møtet om Folkess Hus vakke no’ møte, sier han, det var som å værra i barnehagan nårem spiser. Ædda bædda – jæi har værrt hær lenger enn dei så. Og detta ær rem fårr unge te å vetta no åm. Sjøl åm ungdommen ær unge – ær jo dæffår det heter ungdåm -, ja så snakkeru vell ikke sånn om dem eller tell dem. Dem har nok glømt at kua var kalv – før a blei ku!

Men jæi har løsningen nå. Sell huset! Vi gamlingane kan danse å spella bingo på Hammertunet, åsså kan ungdåmmen ta åver butikken te Thoresen.

Da kannen Roar Dugna ha dugna på tunet, veit du. Sånn atten får samla inn peng te leia. Fårr ske du bo på det tunet må du jo drite peng. Men du, nårrem gjør det, tørker rem sæi bak da, tru?

Jæi har sett folk gi inn døra på Prix fårr å kjøpe dasspappir, som har sagt te mæi at i butikken te kopprativen sku rem allri setta beina sine… det gikk over det gitt, nårem ikke fikk tørka seg baki dær ru veit. Håper bare dem skaffa seg pappiret først, sånn at dem ikke kom utørka. Kunne nesten lukte sånn av ett par.

Men han det har luktet mest av i løpet av de siste ukene er nok 1. mai taleren. Han har plaget naboen voldsomt.

”Han lukta det svidd av skriver rem i avvisene. Men jæi blei irritert på’n jæi.

Det gåkke ann, veit du, å spørra dem som hører på’n - åm når rem skamma seg sist.

Ha jokke no’ me det han!

 

Frekkt vare, å frekk varn vel ovafårrn Thorbjørn ån Jens å. Hadden sakkt det samma i partti ten Arne Moen, ja så hadde nok Hagen eksludert karen.

Men du jæi så atten fløy runt med Nrk på slep her om onnsdan. Ær nåkk sånn at bare han eller frelseren fra Gommerud knipser i fingen så kommer rem.

Åsså pratan om kjerke både 1. mai å på Tvn. Tar sjanser nårn prater åm det hoss sossialista veit du. Men både rellion å poltikk ær jo opium fårr fålket.

Men du tebake te detta huset vårsj. Det kan løse mange a problema te kommun det. Å sella det mener jæi. Sell det te Rose eiendom, er vel det det hetter detta selskapet te han dærre  Reitan, dem som vil ha tomta dær ongdåmsskolen står i lansbyn. La dem få kjøpe huset vårsj i stedet. Åsså kan dem åpne Rema 1000 eller leie ut te en sånn tysk Liddligått –butikk, dær huset ær nå.

Pol kann det jo å værra der. Men det må jo værra sjølbetjent da. Har greie på det vi veit du, det å betjene oss, å skaffe oss sånne varer. Åsså hadde’re vært brukervalg i praksis å la folk få velge mellom to typer konjakk. Men du, kanskje sku vi hatt to pol, hadde fått konkrannsje da, så kanskje prisa hadde detti ner å. Åsså gåre ikke an å kalle det fårr en kullturhovesta uten at vi har pol. Å da mener jæi et årntli ett – ikke sånne vi har på gatehjørne. Å åppa polet på folkesshus-tomta kunne rem monntert ett hotell. Da hadde rem hatt ett sted å gjørra ta sæi dem som ske på utstillingane te han fra Fiskum å. Han Morten.

Han åpner visst fornøyelssespark å nå. Te lørdan åpnern Tusenfryd nerri her. Hadde ikke hørt at den sku fløttas jæi før jæi så en annonse hær åm dan. Ære hu Ape Klevland som er sjef dær fortsatt tru? Eller er’e Mullah Høybråten tru?. Jæi så atten var å prøvekjørte non a karrussella dær. Men det må jo værra en schvær jobb å fløtta detta te Vessfossen a. Dårli ti harem å – hakke sett no russlassjon enda jeg…

Åsså du – såru at dem sku åpne utstilling som hette Mangfold borti Hokksunn. Trenger ikke det vi veit du, hær ære mangfold åre runt hær…å det ære hele året å …

 

Endelig var vi der jeg skulle av. Takk for turen, sa jeg. Snakkes senere. Tenkte jeg skulle ha sagt litt til, men lot det være. Her var muligheten til å slippe unna. Og til å la øregangene få litt fred.

 

Fortsettelse følger – hvis ikke utviklingen stopper…

 

Total

 

Kulturhovedstaden Vestfossen

Del 5

 

”Hær hadde jæi innkallt både den ene å andre. Barnebarn å oldebarn… dem sku få værra me mæi på åpninga ta en schvær fonøyelsespark i Vessfossen.

Vi sku kjøre karrusell å greier.”

Det var ordrett det han sa, naboen da han kom hoppende over gjerdet, stoppet meg og gressklipperen. Og sånn fortsatte mannen:

Vel fårr å gjørra en lang hisstori kårt. Det eneste sted jeg reggisstrerte karrusell var inni hue mitt. Der vare karrusell der.

Å den gikk allerede da vi gikk inn på kunstfabrikken, der hvorn Morten hadde låfft atten sku åpne en fornøyelspark. Da jæi gjikk inn dær vare så mye vifter i åpningen atte tuppèn forsvant gitt. Å hele hue gjikk runnt. Trukke rottasjon har ståppa enda jæi.

Tenk dæi å stable vifter åppå værandre a, å kalle re for kunst!”

Men så vare visst no svenskegreier.

Så så frykteli mye anna kunne en vel ikke vente, kanskje?

Men han venter visst en svenskeinnvasjon. Så kommun må nåkk legge ut non nye boligfelt oppi Vesle-Sverige, dem slår sæi vel ner tenker jæi, så dem slepper unna EU, veit du.

Ær jo en svenskeradd som driver å blåser glass å nerri hær. Jæi byner å bli litt redd fårr framtia jæi asså.

Ær jo hunnre år siden unnionsåppløsinga nesste år – åsså blir vi innvadert a dem åre før…

Ellers så ere jo blitt fælt mange som kaller sæi for kunstelite nerri her nå! Var jo dem han Morten fra Fiskum hadde innvitert. Så mange dær jæi som garrantert ikke tilhører non elite!!!

Råmann var der, ja han tilhører jo eliten, Det gjør jo Anders Blåstjerne å - men dissa annre da; hu kullturføyka borti landsbyn, han Triste Dan åsså han derre krimminelle Helleland.

Han sa atte det var bedre å se på ei utstilling enn å sitta på ei glattcelle.

Har vel gjort begge deler hanna?

Men det ær jo rart me det da.

Nonn kommer jo alltiss dilltane etter, veit du. Det veit vi jo litt åm både du å jæi.

Men du, denna utstillinga vakke så gæærn som den ifjol. Eller kann det værra det at jæi skjønner mer?

Men en førnøyelselspark kann en vell ikke kalle det. Mer en fordøyelsespark for oss detta…

 

Så jæi tokk med mæi ungeskåkken å gikk innom på Ikks mynter. 

Sku vise rem billder a Eikern å Ælva. Dem hadde ikke løsst, men når jæi sa at dem fikk is, ja da fikk pipa en annen lyd, ska jæi si dæi.

Å nårri ellste fikk greie på at dem kunne sitta på fårrtaue å leske strupen,

ja da vare greit dær å!

Dær vare kunst dær. Det er jo sånn at du trenger egentli ikke ta billder a Eikern eller Ælva for å kalle’re kunst. Ær jo kunstværk i sæi sjøl dem , men makan a! Dær må ru ta dæi en tur. Ær visst ei berte fra hovestan som stiller ut å. Å den ene veggen ær spessialkonstruert for rommantikkere. Det var kunst det. Åsså hadde a et billde a den gamle bjørka på toppen av silon å. Den som E-verket drepte da dem overtok byggningane.

 

Næi, nå hare vært så mye åpninger nerri hær i det sisste, atte nå ær vel vår tur.

Vi får åpne no vi å.

Jæi tokk me mæi et par sånne sekkspakkninger som jæi kjøpte på tillbu på koppran, jæi!

Å dem trenger vikke å innkalle pressa tell offissiell åpning a.

Skall vi skåle for at vi ær i gang? Å det me en gang?

 

Skål. Å skål fårrn Morten, Huset vårres, for sommærn, Tusenfryd, Eikern, Ælva og fårr han dærre iranern som preika på skolen 17 mai og en kjempeskål fårr hele Vessfossen, inkludert frelsere fra Gommerud og sossialister fra Loppa.

Åsså skal vi vel åpne firråtjuetimers og Fåsseshållm. Så sommærn ær ung…

Fortsettelse følger  - hvis utviklingen ikke stopper

 

Kulturhovedstaden Vestfossen

Del 6

 

”Følleru me på teven åm dan?” Det var spørsmålet han stilte, naboen da han stakk hodet over  stakittgjerdet som skiller oss, her om søndagen. Men det var neppe det han lurte på.

Nei, sa jeg. Det er så mye annet å ordne med nå at det blir heller lite av akkurat det. Men jeg har fått med meg at Mullah Høybråten sa at   

krf. var imot å innføre fargefjernsyn på 60-tallet!

   ”Høybråten kunne jæi sakkt dæi mye åm, men glømm hann nå!

Mullah Schinnes, han på Fredfoss du veit, som har en ta Holte-gålane åppi Skåssællva, har fløtt inn hos Nrk nå. Han å disasa kommpissane te han dærre Smitt har kjøppt sæi æi øy i Oschlo-fjorn. Å det hare blitt bråk a. Jæi trur atde eneste som ær fårrnøyd me det ær demm som bor på Fredfoss-jole.

Fårr re ær nåkk sånn skjønneru at dissa kommpissane tel han Smitt ær lei a å krangle med Karlsen å Kraglund om denna ballplassen. Så harem kjøppt denna øya da veit du, sånn at dem kann plassere unga sine dær. Da veitem jo - vorrem harem henn,  - åsså fårem ikke selskap a` andre, da veit du.

I Oschlofjorn har vi Bolærne – På Fredfoss har vi treningsstudio fårr bolere!

 

”Men du! – Te no helt anna. Boka tel a Svanaug er ferdig. Nå ære bare å kjøpe. Hu var forresten på båttur å hu Svanaug på Lørran. Leste fra boka si om bord på denne forfærdelig stygge blåmalte båten. Denna med navn etter vannet han går på veit du. Eikern. Du hu Svanaug klarte seg godt hu. Vakke dårlig det å få lesa om Ællva, i selskap med Vigdis Hjort og kommunens bokbamse. Men den beste bamse var vel Rune Chr. En skjult liten skatt bosatt i Vessfåssen.

Døina run du a? 

Det skulle visst bety; Var du med på 24 timers’n 24 timer. Jeg rakk ikke engang å svare. Knapt nok å tenke på ett svar.

Anders Blåstjerne, sa under åpninga at et sted såmm feirer sæi sjøl, er et sted med kvalitet.

Det har’n jo rett i. Å det ær åsså sånn at det jo er dæffår det er så lite feiring i landsbyn.

Så flere a dissa som bor borti dær, Hokksunn asså, i hovedstaden fårr å få med seg litt åndelig føde.

Men du det var litt rart i Chapel de Avleggs på fredagskvelden. Eller natt til lørdag. Han som satt bak meg hadde ikke vært dær på nesten 50 år… Å dem såmm vanligvis er dær, dem vakke dær.

Ja, han var dær han Morten fra Fiskum også. Skulle vel ha velsigna den døde handa si hanna. Men du han presten nerri hær – han ær gæærn!

Han kjørte pinadø film han. Film om en eller annen tulling som fikk vikkariere fårrn Gud.

Det hadde vært kremjåbb å fått det...

Men du, det lukta øl i Kappelet. Trur nåkk enkelte a dem som var der hadde varma åpp på Ikks-Mynter. Gåre an sånt a`. Men dem hadde vel kanskje tenkt sånn at dem måtte ha inn litt flytende føde før en tørte å sleppe inn litt åndelig vare.

Ville jokke værra no nytt nerri hær det…

 

Fortsettelse følger – dersom utviklingen ikke stopper...

 

Kulturhovedstaden Vestfossen

 

Del 7

 

 

”Du veit jo det du å. Såpass skjønner’u jo sjæl. Hvis itte - ja da ærru jo helt stokk stein fortørna og mangler all tilgang på hjernekappassitet. Du kan da itte finne på å gi ræi nå – Vi har jo såvitt bynt! ”

   Det gikk virkelig unna i går ettermiddag da naboen stakk innom for å ”gjørra åpp sommerstatus” som han sa. De første setningene her er myntet på at det nå nærmer seg slutten på hans livs mulighet. Muligheten han har fått til å få på trykk sine meninger. Han fikk i går beskjed om at det er slutt på denne spalten rundt Vestfossenmarken. Dette skulle vært den siste, men han fikk overtalt meg til en eller to runder til.

   ”Allri har nonn brydd sæi om å trøkke det jæi mener, før nå – åsså giru dæi – æier u itte skamm du a?”

Detta snakket vi om før ferien også. Du husker det hvis du vil. Og da var vi enige om hva som måtte bli konsekvensene av ting. Du påstod jo faktisk tilslutt at du skjønte at jeg ikke kunne kreere denne spalten lengre, selv om jeg aldri så gjerne ville. Det ville ende med bråk og spetakkel. Og uansett hva du sier å gjør framover, min kjære nabo,  – når august 2004 er historie er denne spalten det også! Det bare må bli sånn.

 

”Vi kan da itte ji åss før jæi fårtellt fållk om språkkurset jæi var foreleser på i sommer. Det var greier det. Det var jæi å a Svanhild som foreleste. På Røkkebærrskorn – du væit den skorn som Frelseren på Gommerud ska ta ibruk igjen…. Vi foreleste i gått nårsk fårr dissa kommunepampane. Råmann å greier satt dær å føllte med. Trur han lærte litt å. Skall si vi målaballanserte dær ja… tokk alle dissa fine 

ola å laggde nye a demm. Vi satte bokkstava sammen på en måte somm jørre mulig å skjønne hva demm ska bety! Det ær vikkti det!!!”

 

”Men du – dissa folka neppå ikks mynter. Trudde det var nordmenn jæi – men nå ær jække sikker lenger. Dem ska åpne’ no dem kaller for Trash Dept. Trur vel dem driver i London da. Åsså ære vel søppel nok nerri hovestan. Ja ikke fullt så my som borti landsbyn Hokksunn da. Dær ære jo et helt hus dær. Schvært vitt ett au.

Vi trenger vell ikke mer søppel nerri bare for å stille det ut.  Hæ – Å giru mæi?. Jæi ække go i engelsk – men trur trash betyr søppel. Gjøre itte det a?

Men det at dem tar ibruk kinabula, ja det ska dem ha takk for. Uansett å dem gjør så kan det vel allri bli så gæli som på helt nere avdelingen dær. Det var avdeling det. For livets glade…gutter å jenter.

 Trukke du ska skrive no særlig åm den avdelingen. Men det var en flått plass på sønndar. Du huser vel det… nei det spørs vel det, ja… ær nåkk ikke så greit å huse det…

”Men du – imårra ær dan.Den dan! Bare marken som kommer te å tåppe detta!”

Det var nå komplett umulig å få inn ett ord. Det formelig rant ord ut av mannen, men jeg klarte det.

- Det er helt unødvendig å minne meg på at det er fredag den trettende imorra, fikk jeg sagt. Det veit du jo fra før. Det første jeg gjør når jeg får nye kalendere fra kopraen ved juletider er å markere ut fredag trettende. I år ble det to kryss, 13 feb. og 13 aug. 04.

”Rull jenn kjeften, forsatte han, detta harakke no’ me freda trettende å gjørra. Detta har me årntli kulltur å gjørra. Me Fåsseshållm, ho Birgjitt Lin, å dissa billiene hennes fra hallingdarn.

Demm ska laga huskestue på gosset. Du ska vel dit? Du må jo det du!

 

Atter en gang måtte han puste. Det betydde at jeg fikk muligheten til å svare, og da fikk jeg jo stotra fram at det kom nok ikke på tale. Fredag trettende er jeg på sofaen fra morgen til kveld og tar overhodet ingen sjanser.

 

”Harru tørna helt nå å – det ær klart vi ska på gosset, begge to, åsså ska vi innom på ikks mynter, å på kinan. Veit du forresten at det var enkelte som kallte’re for Avfallssentret før…

Ja det veit du! Kjenner jo nonn a dem rimelig gått au du.

Å me den possisjon som du fikk dæi nerri hær før ferien så bare må du værra me imorra

- kannke bli hjemme du veit du. Nytter itte det nå – åm du allri så my vill…

 

Fortsettelse følger – om ikke utviklinga stopper...

Kulturhovedstaden Vestfossen

Del 8

 

 

”Råmann” visste ikke ån sa, veit du, da han påsto at går’n te han dærre Kållbærrn lå i Kulturhovestans vestmark. Men det at råmann er på viddene er jo itte no’ nytt! Men detta betyr jo faktisk at da mener’n åsså at denna lansbyn han har konntore sitt i; Hokksund,  ligger i hovestans nordmark og at det var i østmarka te hovestan at Herman dåbbelve gikk seg vill på sangens vinger. Å gæern gåre an å bli a? Å gir’u mæi? Men kanskje har’n rett gitt! At det er sånn! Å mener’u a?”

   Vi var på vei hjem fra en kjempekonsert på Kolberg Gård, naboen og jeg, da dette utbruddet kom. Jeg rakk ikke å svare – ikke uvanlig det i prat med naboen. Er i hovedsak han som prater!

 

”Trikken!” – skreik nabo’n og hamra på døra!

Jeg hadde for så vidt tenkt meg en rolig oppladning før jeg som klanmedlem skulle overvære at VIF skulle knuse RBK. Men med naboen på utsiden av døra skjønte jeg at muligheten nå var iferd med å glippe. Noen rolige dager hadde gått etter konserten på Kolberg, så jeg var iferd med å komme tilbake til livet igjen nå.

”Nå kann vi runne a denna spallta di, sa’n. Nå har vi nåkk! Jæi har ivæfall! Nå ære nåkk! Nå ske dem få det, hele gjengen!”

   Jada jada, sa jeg. Du vet at etter valget i stiftelsen kan ikke jeg holde liv i denne i spalten. Du har jo selv sagt at du skjønner det, men jeg har jo lovet deg en siste runde!

 

”Fårre førrste: Massebærrje! Det sekke ut runnt dær. Minner jo mest om assen han ser ut på hue han derre Triste Dan. Åsså har’n skifta navn te Gyldenløwe. Hu dærre kulturføyka Helt Ung borti landsby’n og generalissimuss råmann sitter jo med schjegga sine i kassa nå. Dem hadde jo leid bort halle Vessåssen for et skærrva kronesstøkke for att’n Triste Dan sku 

ta navnet Vestfossen. Hadden skrivi det med dobbelve, så hadde re nåkk blitt tøfft nåkk! Sjøl fårr rem, veit du!

   Men å gir’u mæi a?. Få leie fårr ei krone å la det se ut sånn! Har’u ljå’n klar så blir’u me mæi ner etterpå! For detta må du årne opp i du som krevær 500 kroner for atte folk ska bo nerri detta hølet!

”Nei, takke mæi tell, hu dærre Mona Høvding. Det ær jenta si det. Hu fant sæi visst et vitt firkanta hus nerri her – det ække vannskli – åsså skreiv en hel romman dær! Åsså di annmellelsene a gitt! Åsså gåra’ i bressjen for å laga te kårrpskonnsærter i pavviljången. Det ær jenta si det. Åsså den lua! Jæi trur atte hu Høvding kunne gjort det skarrt i spydkasst å jeæ sa’n.”

Jeg prøvde å få inn ett ord, men det var nytteløst!

”Men du! Å gir’u mæi fårr Portman a’! Skal bli kunstner han au nå! Samtisskunstner. Vestfossen Samtisskunstsenter! VSS. Minner mæi om slakteri. VBS. Vi har jo en som maler med ei dau å akappa hann, nerri hær  – hva får vi nå? Dem byner nok snart me edlere deler, sann mine ord! Du veit atte hær gjellere å åvergå værandre.

Men du, når vi snakker om edlere ting. Kållbærn ske putte plommer i spriten nå!. Du må si tenn atte plommer ær syltetøy og spyttekonkurranse. Ødlegge de grepa lokkalprodduserte varene med plommer a gitt. Blir som å blande spriten min med rau safft det!

Hær har vi i all ti laggd årntli vare åsså skan byne å blanne plommer i det!

Jæi kannke si detta sjøl, for jæi brenner jo jæi å. Så da blir’n bare gæern veit du! Hadde re enda vært en nødløsning for å få i gang jæringa, men det ække det serru. Å hadde re vært det så kunne jæi tippsan om å bruke ærter å. Brukkte mye det åppi her føritia. Mye isteet for pottitter au.”

 

   Men du – Å hadden’n sakkt han dærre oldefaren din som fikk en tømmerstokk i skallen a’, og kola vippen, rett før krigen ? Om dem hadde’n sakkt te’n atte masskin ska gjømmes bort nevve e-verks museet og Vestfos Bruget! Å hadde’n sakkt da?

Ikke nåkk me at dem vi han nerri dær, men. Non a dem jæi har snakka me veit jokke om det ær non vits i å hente den gammle dritten tebake heller. Åsså settan nerri der’a!. Nei, kommern – ja da ska’n mellom Prix og ælva – 

å årner ikke du det – ja da æru ferdig! Det sa det på Villars i går. Å du veit at dem pleier å ha rett der! Æru polltikker så fåru visere nå!”

 

   Brems litt, prøvde jeg, i håp om å få inn ett ord eller to, men det var relativt nytteløst. Det var håpløst. Han hoppet tilbake til samtidskunsten.

” Å gir’u mæi a sa’n. Ska vi drite i alt anna nå?. Nei, hær harru jobben sjønner’u. Det ær hær du må inn. Å du måkke gå for forrt fram veit du. Fårr da dreper’u åss såmm bor her. Å uten åss kan han dærre råmann og hu helt Ung bare glømme kullturhovestan sin. Å den hovestan sin kan dem glømme uten kårrpse, mannskore, blandakoret å huset!, dugna’ å marken!

Åsså Ikks mynter – å operaloftet. Ja, dæven døtte du! Hadde ikke vært dær siden jæi jobba dær jæi. Men 500 miles away from home, var jæi aldri da, men det var jæi nå. Detta var saker det. Detta låt. Men ei kattastrofe veit du, att det ikke brukes åfftere. Men nå kåmmere visst no svenskepakk ganske snart som ska gaule Kornelliss- sanger!. Så det går sæi nåkk te ettervært, skal du se.

 

   Nå må du gi deg, sa jeg.  Jeg skulle ha konstruert en avslutning på spalten. Skulle ha sagt noe om at utviklingen fortsetter, men ikke i denne spalten, som av nødvendige årsaker må gå inn. Prøvd å få solgt noen andeler i stiftelsen, og andre ting…

 

”Ja,ja – jæi hører å du sier. Men det betyr jo ikke no’. Som vanlig en masse svada. Runne ord og vendinger som ikke betyr no’ som helst, annet enn at tia går. Å det harrte jæi ti te lenger!

Jæi huser han dærre parttikammeraten din jæi sjønner’u. Han som sa; Vi låver det vi håller! Vi låver det vi holder!

Å spørr’u mæi så ære det dere har felles alle polltikkærne! Bortsett fra at di ær gærne, da!

Men du, kankke du ta det åpp me’n Roy a’, om vi ikke kan fårtsetta denna spallta, men åpperere i ei anna byggd?

Jæi kjenner litt te skåssælva å jæi, veit du…

Å i lurdalen ær jæi lommekjent…

 

Tor Kenneth Talmo