Innimellom er verden litt rar ja,...
Litt rar. Og litt ekstra rar.
Ja, kanskje er det ikke bare innimellom, men hele tiden...eller heter det hele tida.

Jeg hadde ganske lenge sett at biblioteket i Øvre Eiker skulle sette i gang noe de kalte for "Lun lørdag". Og at Jon Wold med band skulle spille.
Biblioteker er jo ikke lenger hva de var.
Nå er de så mye mer.
Og i front finner vi biblioteket i Hokksund.

Jeg hadde sett at det skulle være konsert på en lørdag efta.
Og det hadde kanskje du også.
Jeg hadde sett det og tenkt at der kunne det vært hyggelig å være.
Men det var organisatorisk vrient å få til. Skapte utfordringer i heimen.
Logistikken på forflytning til /fra Ormåsen i helgen er vrien.
Vi har en bil – liker å skryte av at vi er miljøbevisste... men bussene er jo fraværede.
Vi har fortsatt en bil. Og flere blir det ikke".
Og vi er tre.

Men tilbake til helgen.
Det var jobbehelg for meg - og trommisen i huset hadde spillejobb på et hotel i Drammen...
Men vi fikk ratta det sammen!
"Guttungen" er ønska tilbake i Drammen og jeg fikk en opplevelse i Hokksund.

Du lurer kanskje på hva guttungen i huset har å gjøre med Jons konsert på biblioteket.
Det lurer ikke jeg på...
Svaret på det er; ingenting - og alt!
Ingenting! Og alt!
Jon er en vesentlig bidragsyter til at Andreas spilte så trommestikkene fløy rundt i et Scandic-hotel i Drammen i kveldinga. Kanskje den viktigste.
Jon har sett mange og sendt de på rett kurs...
Jon så et talent, og klarte å "lure" talentet ut av gutterommet.
Det der dreier seg om en annen sak, og den skal jeg nok komme tilbake til.
Men i mitt hjerte og min hjerne vil det alltid være med; "Jon's løft av guttungen"!

På bibliotescenen denne lørdagen satt Jørgen Amundsen å "klimpra" på sin gitar.
Første gang han gjorde det sammen med Jon, var Jørgen rundt 10 år.
Det var på et pensjonsitreff i regi av DT&BB og låta var; "Danske med campingvogn".
Det var nok litt annerledes denne lørdagen i Hokksund anno 2022

Med åpningslåta Aldri Mer Hiroshima satte Jon en retning og standard for hvor han hadde tenkt å ta oss denne ettermiddagen i september.
Så dro de over til Ola Bremnes sin "Hjerterom" før "Det begynner å bli et liv".
Denne perlen til Ole Paus, som vel egentlig ikke var en perle før Anita Skorgan satte sine musikalske egenskaper inn i den. Men i min verden er det fortsatt sånn at Ole Paus sin originalversjon er hakket over. Får ikke hjelpe at fyren ikke kan synge. Det er en del av pakka.

Men altså sist lørdag ønsket biblioteket i Hokksund velkommen til sin nye satsning, «Lun Lørdag».
To lørdager denne høsten inviterer de til hyggelige ettermiddagskonserter på Bibliotekscenen ved stengetid. Den første lune lørdagen ble en knallsuksess.
Med fullt hus og en deilig ettermiddagstund i selskap med Jon Wold og band.

Det har vært ei litt pussig uke for meg.
Flere ganger har jeg blitt minnet på at alderen kommer snikende...
først i Oslo Konserthus for å "ta farvel" med Mikael Wiehe og så på biblioteket i Hokksund hvor Jon Wold med et håndplukket band presenterte viser som hadde betydd og betyr noe for ham.

Mens jeg satt på biblioteket i Hokksund denne lørdags ettermiddagen med åpne ører, lukkede øyne , og en ettertenksom hjerne, så kom jeg til å tenke tilbake til Vestfossen på midten av 1970-tallet.
Jeg var på konsert med visetrioen Ergo PM.
Den besto av Jon Wold, Glenn Sandengen og Terje Bråtner.
De to sistnevnte er dessverre ikke blant oss lengre (Terje døde fredag).
Men de to, Glenn og Terje. Hadde garantert kost seg på biblioteket i Hokksund denne lørdags ettermidagen.
Også tenkte jeg litt på 30.april 1975. Natta til 1. mai 1975.
"Kommunisten" i meg var i Oslo.
Hoola Bandoola band på Chateau Neuf.
Det var første gang jeg så Mikael Wiehe på en scene.
Og Mikael er en kar etter Jon sin smak, så dagen etter konserten på biblioteket var Jon på plass på Kongsberg da Mikael Wiehe var innom der på sin avskjedsturne.
Og på biblioteket i Hokksund ble det allsang da Jon serverte Miakel Wiehe sin vise "Som en duva".
Her er et utdrag fra bibliotekscenen i "Som en duva" 

Sånn midtveis i det første settet denne lørdagen presenterte Jon sin første av tre egne viser denne ettermiddagen "Du har en venn i meg".

Til konserten på biblioteket hadde Jon plukket ut viser han er glad i, og her fikk vi høre både nye og gamle, kjente og mindre kjente viser fra Jons rikholdige repertoar. Stemningsfulle og vakre viser, flotte musikere og arrangementer.

Med seg på scenen denne ettermiddagen hadde han Jørgen Amundsen på gitar, Terje Gulliksen på tangenter og Andres Aasen på bass. Og i andre enden rattet Mats Nedberg lyden med stø hånd.

Jon har gjennom sine 50 år i visens tjeneste vært innom ulike prosjekter og konstellasjoner. En gjenganger der kan vel sies å være Trygve Hoff. Sikkert en medvirkende årsak til at lørdagens konsert på biblioteket startet med Aldri Mer Hiroshima  av Trygve Hoff og Svein Gundersen.
I tillegg er den jo på en måte dagsaktuell. La meg da si at allerede under denne satt publikum som tente lys og vi skjønte alle at dette ikke kom til å bli noe vissvass. Her ville vi få tekster med innhold, presentert av musikere som vet hva de driver med. Det var en så vakker åpning på konserten at jeg ble litt satt ut. Og der ble jeg vel egentlig konserten ut. Og er delvis ennå.

Her kom 19 fantastiske viser i nydelig musikalsk presentasjon av Jon, Jørgen Amundsen på gitar, Terje Gulliksen på tangenter og Andres Aasen på bass.
Her fikk vi servert viser plukket fra øverste hylle.
Viser fra blant andre Ola Bremnes, Ole Paus, Trygve Skaug, Sigvart Dagsland, Ralph McTell, Lars Winnerbäck, Jan Eggum, Lars Martin Myhre, Alf Prøysen og Lars Bremnes.

For ikke å glemme tre viser signert Jon Wold.
Han var nok ikke så lite redd for å blande disse inn i spillelista denne ettermiddagen.
Men det var det jo egentlig ingen grunn til. De tre egenskrevne visene Jon presenterte denne ettermiddagen står ikke noe tilbake for de andre knallperlene fra viseskatten som ble presentert.
Jeg går å nynner og traller på visa "Til Deg" flere dager etter at jeg hørte den første gang på lørdag.
Den var rett og slett nydelig. Både tekst og melodi. Og nok litt vrien å fremføre fra scenen. Det gikk litt i ball, men det spiller ingen rolle. Det er en kjærlighetsvise og kjærlighetserklæring av en annen verden. Fremført for andre gang. Den første var i et privat arrangement da Jon fylte 60.

Men det var Jons vise Kan vi møtes som står igjen som ettermiddagens høydepunkt for meg. Sammen med Trygve Skaug sin Skuddsikker.
Det var en ettermiddag hvor fred og ro senket seg over meg og publikum.
Vi mangla vel egentlig bare fyr på peisen, stearinlys og saueskinn.
Jon var hjemme hos sine egne. Stelte pent med dem, stelte pent med "Trassvisa hennes Tora" og så sier jeg bare; "Det begynner å bli et liv dette her".
Et liv hvor Jon nå har passert 50 år i visens tjeneste.

På neste "Lun Lørdag stiller Jensens Jazzband og på nyåret kommer Lars Bremnes til "Tussmørk torsdag" på biblioteket i Hokksund.
Jon og gjengen avsluttet med Lars Bremnes sin vise Å kunne æ skrive .
Vel ringen ble da på en måte slutta.
Lars Bremnes kommer til biblioteket utpå nyåret,
og Jon Wold har vist oss at han skriver viser som holder der oppe.

Biblioteket i Hokksund virker både på tussmørke torsdager og på lune lørdager!

Jon Wold med band beviste det sist lørdag.

Jeg kommer gjerne tilbake!

Her finner du en gjeng bilder fra den lune lørdagen: Lun Lørdag

Så har han fått en plass her på hjemmesiden min også. Den godeste Jon Wold. Det er egentlig flaut at jeg ikke har fått han inn før nå. Skikkelig flaut!

Første gang jeg stiftet bekjentskap med mannen og hans interesse for viser var sånn omtrent midtveis på 1970-tallet. På visekonsert i Vestfossen med trioen Ergo PM.

Siste gang var for ett døgn siden. På konsert på biblioteket i Hokksund. Den kommer det mer om her i løpet av et par dager. Masse mer. Foreløpig kan du jo kose deg med noen videoer fra konserten.