"Det gråter et barn"

Det gråter et barn i den frosne natt.
Det gråter mot mørket – forrådt, forlatt.
Og slektens håp gjennom tusen år
som lutende skygger rundt barnet står.
 
Vanmektige drømmer! Frihet og fred –?
– Det gråter et barn i mørket et sted.
Gråten fyller all verdens rum.
Men himmelen tier. Gud er stum.
 
Det fins inga frelse, det fins ingen fred
så lenge Mannen gjør Barnet fortred.
De seirer som vinnes med vold og vondt
er alltid tap – på en indre front.
 
Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.
Å, tider må komme da mennesket ser
at framtidens frelse er barn – som ler!

Erik Lukashaugen med Hans Børlis "Skogen synger"

Foto og video: Åse Bøe Saltbones

"Dagene og Drømmen"

Mitt sinn er en dampende, grosvanger jord
for tankenes avling: Det levende ord.
Men plikter og hverdager kveler det ned,
det får ikke lov til å vekse og modnes
til klarhet og fred.
 
Jeg tjener for brødet i armod og slit.
Jeg selger min ungdom bit for bit
på dagenes larmende torg.
Men sinnet – det blodig forrådte –
slår brester av lengsler og sorg.
 
Jeg kjenner de søvnlause nettenes tort:
”Du kunne ha vært … og du kunne ha gjort …
Nå dør du en smertefull åndelig død
mens kroppen din hangle og lever av
dyrekjøpt daglig brød.”
 
Men over min sti står stjerner hver kveld
og kaller meg mot de fjerneste fjell,
mot målet jeg aldri skal nå.
I stjernene leser jeg gåter som
døden veit svarene på.

Fra "Dikt i utvalg"/"Isfuglen", lest av forfatteren.

Å bli gammel

Det er grått å bli gammel,
ubotelig og ensomt
som reveskabb.
Og det verste er at
du aldri klarer å slite over
den langtøyde navlestrengen
som binder deg til dine unge år.
 
Plutselig kan du gripe deg i
å springe barføtt i graset
og hoppe i kåte sprett
over barndommens muntre vårbekker
skjønt du i virkeligheten sitter på en stein
og støtter haken til krokstaven
og kjenner slitasjegikta rive i
gamle, stabbetunge bein

Fra "Dikt i utvalg"/"Dagene", lest av forfatteren.

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Fra "Dikt i utvalg"/"Likevel må du leve", lest av forfatteren.

Det vanskeligste

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Kont-Jo med Erik Lukashaugen

"Kont-Jo" er hentet fra albumet "Av en sliters memoarer" som inneholder tonesettinger av Hans Børli. Albumet har fått flotte kritikker med bl.a. terningkast 6 i Østlendingen og Hamar Arbeiderblad.

Vise fra tømmerskogen

Her er det kaldt og kusli, Kal,
me’ snø og sno frå nol,
men langt i sør fins varme land,
me’ palmesus og sol.
Der skulle vi ha vøri, Kal –
vi skulle reist i fjol.
 
Du har vel hørt om Syden, Kal,
der kokospalma står
så lang og slank at toppen opp
i sjølve himlen når.
Der skulle vi ha vøri, Kal,
me’ tigersvansen vår.
 
Der vekser brø’ på trea, Kal –
– ja, tru meg om du kan –
og alle drekker palmevin
av store fempott-spann.
Der skulle vi ha vøri, Kal,
da hadde det gått an.
 
Der fins det fine jenter, Kal,
dom danser rundt i ring
me’ blomst i hår og strå om lend
og ellers ingenting.
Der skulle vi ha vøri, Kal,
hos Lola og Lu-Ping.
 
Du sitter stur og stille, Kal,
du jomter på et skrå. –
Det er så langt tel sydens vår
og palmekysten blå.
Dit ska’ vi aldri komma, Kal
– det kan du banne på.

 

 

Hans Børli (1918–1989) en av Norges store og folkekjære lyrikere ble født på husmannsplassen Oppistuen Børli ”langt innpå skoga” i Eidskog kommune.
Hans Børli er en av vår tids store diktere og en av Norges mest siterte forfattere, og blant andre Kongen og flere statsråder har offentlig brukt hans mange visdomsord.

Børli er først og fremst kjent som lyriker, men han skrev også romaner, noveller og skuespill.

Her er mye mer og finne. Hos Børliselskapet: https://hansborli.no/

Hans Børli-selskapet ble stiftet 17. mars 1991 for å samle, bevare og holde levende materiale og minner som belyser Hans Børlis liv og forfatterskap. Selskapet ledes av et styre på sju medlemmer. Fire er valgt på fritt grunnlag og tre er oppnevnt av Børli-familien, Eidskog kommune og Anno museum. Oppistuen Børli er Hans Børlis fødested. Dette idylliske småbruket hører hjemme på Fjellskogen i Eidskog kommune, på grensen mellom Hedmark og Akershus fylke. Selskapet leier plassen av Stangeskovene som er grunneier. Her arrangeres Junikveld første søndagen i juni måned hvert år – et arrangement som på det meste har samlet 1700 deltakere.

Nyeste kommentarer

04.11 | 11:21

Kult :) Men navnet på felemannen har nok journalisten bommet på der. Det der er Andreas Ljones.

04.11 | 08:29

Da har jeg lagt ut et par bilder fra da gjengen var nordpå i år 2000. På det ene bildet nevnes gjengen den gang og hva de spilte!

03.11 | 23:51

Er det noe som vet navnene på bandmedlemmene?

03.10 | 21:22

Fantastisk fortelling.