Selv bøkene gynga i takt på biblioteket
Blåere, mer bluesa og mer rocka, enn det det var torsdag kveld,
har nok aldri biblioteket i Hokksund vært.
Undertegnede var en smule skeptisk på forhånd.
Skeptisk til om dette lokalet kunne frembringe gromlyd for Johny Aasgaard og hans musikalske kumpaner. Men jeg burde kanskje
ha visst bedre.
Lydsjef Mads Nedberg kjenner dette lokalet ut og inn og med han bak spakene og Johnys gjeng på scenen ble dette en musikalsk helaften.
Også jeg som er opplært til at det skal være stille og rolig på biblioteket.
For å si det med Bob Dylan, en av Johnys «helter»;»The
times they are a-changing».
Gjengen bak Tussmørk-torsdag konseptet beveget seg vel med denne konserten inn på fremmed mark. Men de traff.
En tussmørk torsdag kan godt inneholde blues og rock.
Det ble denne kvelden et solid bevis for.
Og for tredje gang denne høsten kunne de notere utsolgt hus,
og et strålende fornøyd publikum.
Helt fra første tone i åpningslåta «Long Winter» var dette lekent!
Det var løst i snippen.
Det var dynamisk.
Det var heftig,
det var rolig,
det var vakkert og sårt.
Det var knallgod lyd
og en bunch musikere fra en annen verden.
Det var "Tre Vestfos" og en bass.
Det var Johny Aasgaard.
Det var Eivind Kløverød.
Det var Thomas Landaas Eriksen
og det var Finn Tore Tokle.
Alle enere på sine instrumenter og som etter min mening tilhører landets dyktigste musikere.
Det var lekne voksne folk som lekte med sitt voksne publikum.
Et publikum som likte å bli lekt med.
Musikken
som ble servert fra scenen denne kvelden var fra Johny sitt album «Collecting» som kom i vinter. En drøy måned etter slippkonserten i Vestfossen ble Norge stengt ned og platelansering og konsertvirksomhet ble med det helt anderledes
enn det Johny hadde sett for seg.
Johny har for de fleste som har vært litt
interessert i gitarbasert musikk her til lands vært en gitarist det har blitt snakket om.
Snakket lenge om.
Snakket mye om.
Men med albuer og brytkasse som går innover er det vanskelig å brøyte seg vei i musikkbransjen.
Men la oss håpe at ting endrer seg litt etter hvert som vi forhåpentligvis får servert mer livemusikk igjen.
Sånn at denne gjengen kan
komme ut og få spilt Johnys musikk for folk.
Jeg kalte slippkonserten i Vestfossen i februar for en musikalsk manifestasjon.
Og det var det det ble på biblioteket i Hokksund denne kvelden også.
Vi gikk
fra det ene musikalske høydepunktet til det neste, med musikere på scenen som oste spilleglede og ikke nølte ett sekund med å vise det.
Jeg sier som min venn Jan Ivar Høgrud skrev i en konsertanmeldelse etter en konsert på Hønefoss i februar;
«Det er umulig å ikke bli i godt humør på en Johny Aasgaard konsert. Disse gutta løfter stemningen oppunder takbjelkene og tar deg med på en musikalsk opplevelse av de sjeldne.
Johny Aasgaard er en gitarist som hører hjemme i verdenstoppen, det kan det ikke være
tvil om. Det er så mye følelser og energi bak hver tone fra gitaren hans og du blir nesten trollbundet av gitarsoloene han leverer lekent og med største selvfølge».
Aldri har bøkene på biblioteket gynga med på en sånn
måte som det de gjorde torsdag.
Og ikke er jeg sikker på om de noen gang kommer
til å gjøre det igjen.
Men vi kan jo håpe.
Her finner du masse bilder fra seansen: http://www.torkennethtalmo.com/447500457
Nyeste kommentarer
Kult :) Men navnet på felemannen har nok journalisten bommet på der. Det der er Andreas Ljones.
Da har jeg lagt ut et par bilder fra da gjengen var nordpå i år 2000. På det ene bildet nevnes gjengen den gang og hva de spilte!
Er det noe som vet navnene på bandmedlemmene?
Fantastisk fortelling.