Ved Eikeren

Se Eikern hvor herlig den blåner
omkranset av fjelle så smukt,
av skjønnhet den ingenting låner,
den har både øyer og bukt.
Som sølvfugler bølgene strømmer
og synger sitt susende vell.
I kveldglans og ro Eiker drømmer
og speiler sin strand imot fjell.

Se Eikeren hvor herlig den blåner
bak åser og fjelle innlukt,
og himlen i billeder låner
til dalbunnens veldige slukt.
Gå solspillets smil over vanne
en stille og sommerblid kveld,
da speiler den Sirifjells panne
og spøker med Østerud Fjell.

Og her i den steileste styrtning
så truende mørk over ur
du synes å møte en flyktning
fra fjelldalens ville natur.
Som før, men som fredelig granne,
er huldra i bergveggens hall,
og hen hover spillende vanne
hun hauker sitt lodlende hjall.