Som en der kommer fra fest

Som en der kommer fra fest
– ikke beruset av festen,
men ennu på hjemveien ser seg om
etter en gjest,
hedersgjesten,
som aldri til festen kom –
slik møter jeg mangen en morgen nu.
Livet var festen,
og hedersgjesten,
som slett ikke kom, – det var du.

Som en der er blitt bedratt –
– ikke for noe han eier,
men for noe han hemmelig håper på,
en sjelden skatt
som sank mot dybder og leier
han ikke kan øyne og nå –
slik møter jeg nettenes ensomhet nu.
I mørke jeg dykker
mot perler og smykker,
men skatten som sank, det var du.

Som en der har tømt sitt glass
– ikke av hang til giften,
men leker med døden på giftbegrets bunn
og lever på trass,
i solskinn og stormers skiften,
så å si like rund –
slik går jeg og unngår å møte deg nu.
Jeg spotter kun pinen
av giften og vinen.
For giften og vinen var du.

Som en der er redd for å dø
– ikke av angst for døden,
men hemmelig håper igjen å få se
evighets frø
spire i vårmorgenrøden
som skudd av oppstandelsens tre –
slik går jeg og merker meg livet nu.
Men flukten for døden
mot vårmorgenrøden, –
ja, livet og døden er du